Plymouth Roadrunner pris

Plymouth Road Runner kom i 1968 som en enkel og relativt rimelig muskelbil, bygget på B-body-plattformen til blant annet Belvedere. Den er i utgangspunktet mekanisk robust, særlig med 383-motor og TorqueFlite-automat, men bilene er nå over 55 år gamle. På norske eksemplarer er derfor rust, tidligere restaureringer, slitasje og kvaliteten på ombyggingene ofte viktigere enn en bestemt fabrikkfeil.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og rammestruktur

Rust er den viktigste risikoen på en 1968 Road Runner. Typiske områder er:

• hjulbuer, kanaler og jekkfester
• gulv, spesielt under forsetene og rundt pedal- og torpedovegg
• bagasjeromsgulv og reservehjulsbrønn
• innerskjermer og innfestinger for fjærbein
• frontruteramme og området rundt bakruten
• nedre del av dørene og bakskjermer
• fjærinnfestinger og andre belastede områder i karosseriet

Road Runner har selvbærende karosseri, så rust i gulv, torpedovegg eller bærende innfestinger kan svekke sikkerheten og gjøre bilen kostbar å reparere. På restaurerte biler bør man se etter tykke sveiseskjøter, sparkel og nyere plater som er lagt utenpå gammel rust.

Alvorlighet og kostnad: Overflaterust er normalt håndterbart. Rust i bærende karosseri, fjærinnfestinger eller frontruteramme kan bli svært kostbart, særlig dersom bilen skal tilbakeføres korrekt.

Slitt eller feilrestaurert understell

Forstilling og bakstilling er konvensjonelt bygget, men komponentene er gamle og kan ha vært skiftet med billige ettermarkedsdeler. Vanlige slitasjepunkter er:

• bærekuler og styrekuler
• endeledd og pitmanarm
• forstillingsforinger
• hjullagre
• støtdempere
• bladfjærforinger og sjakler bak

En bil som trekker til siden, har mye slark i rattet eller sporer på ujevnt underlag, kan trenge omfattende arbeid. Feil hjulstilling og bredere, moderne dekk kan også gjøre kjøreegenskapene dårligere enn originalt.

Alvorlighet og kostnad: Vanlig slitasje er normalt reparerbart, men mange utslitte deler samtidig kan gi en betydelig verkstedregning. Dårlige eller hjemmelagde ombygginger bør vurderes nøye med tanke på godkjenning og trafikksikkerhet.

Bremser som ikke holder moderne standard

Mange 1968-modeller ble levert med trommelbremser, og enkelte biler er senere bygget om til skivebremser foran. På originalt bremsesystem kan det oppstå:

• skjeve eller rustne bremsetromler
• lekkasje fra hjul- eller hovedsylinder
• gamle bremseslanger som sveller innvendig
• fastsittende hjulsylindre
• feiljusterte bakbremser
• lekkasje eller feil i vakuumforsterkeren

Bilen skal ikke trekke ved bremsing, og pedalen skal ikke være unormalt myk eller synke ved konstant trykk. Skivebremsekonverteringer varierer i kvalitet, og feil kombinasjon av hovedsylinder, proporsjoneringsventil og kalipere kan gi dårlig bremsebalanse.

Alvorlighet og kostnad: Bremser er et sikkerhetskritisk område. Et komplett arbeid med rør, slanger, sylindere og friksjonsdeler kan bli kostbart, men er ofte nødvendig på biler som har stått lenge.

Slitasje eller feil på 383-motoren

Den vanligste motoren i 1968 Road Runner var 383-motoren, en storblokk V8 med forgasser. Den er generelt solid, men alder og hard bruk gir typisk:

• lavt oljetrykk når motoren er varm
• blå røyk fra slitte stempelringer eller ventilstyringer
• oljelekkasjer fra ventildeksler, bunnpanne og bakre veivakselpakning
• slitt registerkjede
• lekkasje fra vannpumpe eller frostplugger
• varmgang på grunn av radiator, vannpumpe, termostat eller feil tenning
• slitt forgasser, choke eller bensinpumpe

Motoren bør starte lett både kald og varm, gå stabilt på tomgang og ha jevn oljetrykk- og temperaturutvikling. Bankelyder, kraftig ventilklapring eller tydelig røyk ved gasspådrag kan tyde på mer omfattende slitasje.

Alvorlighet og kostnad: Mindre lekkasjer og forgasserarbeid er vanlig på en bil i denne alderen. Motoroverhaling eller utskifting av en uoriginal eller skadet motor kan bli svært kostbart.

426 Hemi – høyere belastning og dyrere deler

426 Hemi var et fabrikkalternativ i 1968 og er langt sjeldnere enn 383. Hemi-motoren tåler mye, men ekte og korrekte Hemi-biler har høy verdi og kan ha vært utsatt for hard kjøring eller senere modifikasjoner. Det bør kontrolleres at:

• motoren faktisk er en korrekt 426 Hemi og ikke en ombygd eller feilmerket motor
• kjølesystemet er tilstrekkelig
• forgassere, tenningssystem og vakuumoppsett er riktig
• motoren ikke har uvanlig lavt oljetrykk eller kompresjonsforskjeller
• eksosanlegg og motorfester er korrekt montert

På en slik bil kan selv tilsynelatende små feil bli dyre fordi originale eller korrekte deler er kostbare. Motorens identitet og bilens dokumentasjon er viktig for både verdi og registrering.

Forgasser, tenning og drivstoffsystem

Mange Road Runner-eksemplarer har fått andre forgassere, elektronisk tenning, elektrisk bensinpumpe eller endret innsug. Det er ikke nødvendigvis negativt, men feil justering kan føre til:

• vanskelig kaldstart
• ujevn tomgang
• nøling ved pådrag
• høyt drivstofforbruk
• varmstartproblemer
• bensinlukt eller lekkasje

Bensinledninger og slanger kan være gamle, og biler som har stått lenge kan ha rust eller avleiringer i tanken. En elektrisk bensinpumpe uten korrekt sikring eller avstengning er en brannrisiko.

Alvorlighet og kostnad: Vanligvis moderat, men drivstofflekkasje må utbedres umiddelbart. Det er en fordel at ombyggingene er ryddig montert og dokumentert.

Girkasse og clutch

1968 Road Runner kunne leveres med manuell girkasse eller TorqueFlite-automat. På automatkassen er typiske problemer:

• lekkasje fra pakninger og simmeringer
• hard eller sen giring
• sluring ved belastning
• treg revers
• feil eller dårlig justert kickdown-mekanisme

Feil kickdown-justering er viktig å ta alvorlig. Den påvirker både giring og belastning på automatkassen. På manuelle biler kan clutch, utløserlager og synkroniseringer være slitt, særlig etter hard bruk.

Alvorlighet og kostnad: Mindre lekkasjer er vanlige. Sluring, kraftige girslag eller problemer med revers kan bety behov for overhaling, som ofte er en betydelig kostnad.

Bakaksel, kardang og bladfjærer

Bakakselen og drivlinjen tåler normalt mye, men kan være slitt etter mange år med hard akselerasjon. Se etter:

• klunk ved pådrag eller ved overgang mellom fremover og revers
• vibrasjoner fra kardangaksel
• slitte kryss
• ulyd fra differensialen
• lekkasje fra bakaksel
• skjeve eller svekkede bladfjærer

Noen biler har fått annen utveksling, sperredifferensial eller kraftigere drivlinje. Dette kan være positivt, men bør være fagmessig utført og opplyst i dokumentasjonen.

Alvorlighet og kostnad: Kryss og foringer er normalt overkommelig. Differensialoverhaling eller utskifting av skadet bakaksel kan bli dyrt.

Elektrisk anlegg og instrumenter

Det elektriske anlegget er enkelt sammenlignet med moderne biler, men ledningsnett og kontakter er gamle. Vanlige feil gjelder:

• dårlig lading fra dynamo eller spenningsregulator
• svake jordingsforbindelser
• startproblemer på grunn av starterrelé eller tenningslås
• defekte instrumenter og brytere
• problemer med lys, blinklys eller varmeapparat
• ettermontert stereo, alarm eller elektrisk vifte med dårlig kabling

Uoriginale løsninger, skjøter med tape og manglende sikringer bør vurderes kritisk. Batteriet skal være godt festet, og kablene må ikke ligge mot eksos eller skarpe kanter.

Alvorlighet og kostnad: Enkeltfeil er ofte rimelige å reparere, men et dårlig eller delvis hjemmelaget ledningsnett kan være tidkrevende å feilsøke og innebære brannfare.

Kjølesystem og varmgang

Store V8-motorer i en gammel bil er avhengige av at radiator, vifte og kjølesystem fungerer korrekt. Varmgang kan skyldes:

• tett eller feil radiator
• slitt vannpumpe
• feil termostat
• dårlig viskosekobling eller elektrisk vifte
• feil tenningstidspunkt
• lekkasje i slanger eller frostplugger
• utilstrekkelig kjølesystem etter motorbytte

Temperaturen bør være stabil også i kø og ved varm norsk sommertemperatur. Kjølevæske som lukter eksos eller bobler kontinuerlig i ekspansjonstanken, kan tyde på toppaknings- eller topplokksproblem.

Hva du bør sjekke

• Kontroller rusten grundig, også under tepper, i bagasjerommet, rundt frontruter og ved fjærinnfestinger. En inspeksjon på løftebukk er sterkt anbefalt.
• Se etter spor av tidligere restaurering. Ujevne karosseriskjøter, mye sparkel, forskjellig lakktykkelse og rust som kommer tilbake, kan skjule omfattende arbeid.
• Sammenhold motor og drivlinje med dokumentasjonen. Sjekk om bilen har 383, 426 Hemi eller en senere motor, og om endringene er registrert og godkjent der det er nødvendig.
• Start bilen kald. Den bør ikke være varm når du kommer, og den skal starte uten overdreven bruk av startgass eller langvarig kinning.
• Prøvekjør med varm motor. Kontroller oljetrykk, motortemperatur, varmstart, giring og eventuell sluring.
• Test bremsene forsiktig først, og deretter ved en kraftigere nedbremsing på egnet sted. Bilen skal holde retningen og pedalen skal føles fast.
• Kjenn etter slark i styringen. Mye dødgang, klunking eller sporing bør undersøkes på bukk.
• Lytt etter drivlinjelyder. Klunk ved gass av/på, during som endrer seg med hastighet eller vibrasjoner kan komme fra kardang, bakaksel eller hjullagre.
• Kontroller elektriske funksjoner, inkludert lys, blinklys, instrumenter, varmeapparat, vindusviskere og lading.
• Se nøye på ombygginger. Skivebremser, elektronisk tenning, elektrisk bensinpumpe, moderne sikringsboks og endret eksosanlegg bør være ryddig montert.
• Sjekk identitet og historikk. På en sjelden bil er chassisnummer, motorens nummer, importpapirer, restaureringsbilder og kvitteringer særlig verdifulle.

1968 Plymouth Road Runner er ikke kjent for én bestemt konstruksjonsfeil som dominerer alle andre, og den mekaniske grunnkonstruksjonen er i utgangspunktet robust. For de få bilene som finnes i Norge, er kjøpsrisikoen først og fremst knyttet til skjult rust, hard bruk, uoriginale ombygginger og manglende dokumentasjon. Et godt restaurert eksemplar kan være driftssikkert, mens en billig bil med kosmetisk pen lakk og dårlig karosseri raskt kan bli et svært kostbart prosjekt.