Volvo 144 pris

Volvo 144 fra 1970–1974 har et solid rykte som en enkel og svært slitesterk bil. B20-motorene, den bakhjulsdrevne konstruksjonen og det relativt ukompliserte lednings- og bremsesystemet gjør modellen lett å reparere. I dag er likevel alder, rust og tidligere reparasjoner viktigere enn selve modellens opprinnelige svakheter.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og bærende konstruksjon

Rust er den klart viktigste utfordringen på en Volvo 144 i denne alderen. Typiske områder er:

• Kanaler og jekkfester
• Gulv, særlig rundt forsetene og pedalområdet
• Hjulkasser og innerskjermer
• Skjermkanter og nedre del av dørene
• Området rundt frontrute og bakrute
• Bagasjeromsgulv og reservehjulsbrønn
• Rust mellom forskjermene og karosseriet
• Festepunkter for bakaksel, fjæring og støtdempere

På biler som har vært brukt mye på saltede norske veier, kan rusten være omfattende selv om bilen ser pen ut utvendig. Overflaterust er vanligvis håndterbart, mens rust i kanaler, gulv eller innfestinger kan bli svært kostbart å reparere. Dårlige, eldre sveisejobber kan også skjule videre rust.

Slitasje i forstilling og styring

Forstillingen har flere slitedeler som nå ofte er modne for utskifting:

• Kuleledd
• Styrestag og endeledd
• Foringer i bærearmer
• Hjullager
• Fjærer og støtdempere

Symptomer er klunkelyder over humper, ustabil styring, skjev dekkslitasje eller mye slark i rattet. Slitte deler er normalt ikke uvanlig kostbare enkeltvis, men en komplett overhaling av forstillingen kan bli en betydelig utgift. På en bil som har stått lenge, bør også bremsene kontrolleres grundig.

Bremser og håndbrekk

Volvo 144 har skivebremser foran og bak, men alder og stillstand gir ofte problemer med:

• Fastgrodd bremsekaliper
• Rustne bremseskiver
• Tette eller sprø bremseslanger
• Lekkasjer fra hovedsylinder
• Korrosjon i bremserør
• Håndbrekkmekanisme som henger

Bremserør og slanger kan være særlig utsatt på biler som har gått i Norge. Ujevn bremsing, varmgang ved ett hjul eller en pedal som synker under trykk, bør tas alvorlig. Full utskifting av bremserør og flere komponenter kan bli kostbart.

B20-motor: oljelekkasjer og slitasje

De fleste norske 144-modeller fra denne perioden har firesylindret B20-motor, vanligvis med forgasser. Motoren er robust, men mange har høy alder og betydelig kjørelengde. Vanlige forhold er:

• Svetting eller lekkasje fra toppdekselpakning
• Lekkasjer fra veivakselens tetninger
• Oljelekkasje rundt bunnpanne og oljefilterhus
• Slitt vannpumpe
• Slitasje i registerdrev
• Lav kompresjon eller høyt oljeforbruk på motorer som ikke er overhalt

Registerdrevet på B20 er et tannhjulsdrevet system, ikke en registerreim. Slitte drev kan gi støy og i verste fall feil ventiltiming. Selve motorblokken tåler mye, men en motor som bruker mye olje, ryker blått eller har lavt oljetrykk når den er varm, kan kreve omfattende overhaling.

Forgasser, kaldstart og ujevn gange

B20-motorene i 144 ble levert med ulike forgasserløsninger, blant annet Zenith/Stromberg- og SU-typer avhengig av motorvariant og marked. Etter mange år er følgende vanlig:

• Utslitte forgassernåler eller spjeldaksler
• Dårlig automatisk eller manuell choke
• Tørre membraner på enkelte forgassertyper
• Tette dyser og skitne flottørhus
• Falsk luft fra innsugsmanifold eller vakuumslanger
• Ujevn tomgang og vanskelig kaldstart

Dette er ofte reparerbart uten store kostnader, men riktig justering kan kreve en mekaniker som kjenner eldre forgassermotorer. En motor som bare går pent når den er varm, bør undersøkes nærmere.

Tenningsanlegg og ladesystem

Det tradisjonelle tenningsanlegget har slitedeler som bryterspisser, kondensator, rotor, fordelerlokk og tenningskabler. Typiske symptomer er startproblemer, fusking under belastning og ujevn gange.

Dynamo, spenningsregulator og starter kan også være slitt. Dårlig lading kan skyldes både dynamoen, regulatoren, jordingspunkter eller gamle ledningsforbindelser. På enkelte biler er ledningsnettet modifisert gjennom årene med uoriginale brytere, stereoanlegg eller ekstra lamper. Slike ombygginger kan gi merkelige elektriske feil og i verste fall brannfare.

Kjølesystem og overoppheting

B20 tåler mye, men kjølesystemet må være i orden. Vanlige problemer er:

• Tett eller korrodert radiator
• Slitt vannpumpe
• Dårlig termostat
• Sprø kjøleslanger
• Defekt radiatorlokk
• Rust og avleiringer i kjølesystemet
• Sprekk eller lekkasje i ekspansjonsbeholder

Overoppheting kan føre til skadet toppakning eller skjev topplokk, særlig hvis bilen har blitt kjørt med lavt kjølevæskenivå. Temperaturmåleren bør ligge stabilt også ved køkjøring og belastning.

Drivaksel, mellomaksel og bakaksel

Kardangledd og støttelager i mellomakselen kan bli slitt. Det merkes gjerne som:

• Dunk når clutchen slippes inn
• Vibrasjoner ved bestemte hastigheter
• Klunk ved gasspådrag eller motorbrems

Bakakselen er generelt robust, men kan støye hvis olje har vært mangelfull eller lager og tannhjul er slitt. Litt mekanisk lyd er ikke uvanlig på en gammel Volvo, men tydelig hyling som endrer seg med gasspådrag, bør undersøkes.

Girkasse og clutch

De manuelle girkassene er vanligvis holdbare, men synkronisering kan bli slitt. Tegn på dette er skraping eller motvilje ved giring, særlig mellom første og andre gir. Clutchen kan få:

• Slitt lamell
• Tung eller ujevn pedal
• Lekkasjer i hydraulikken på biler med hydraulisk clutch
• Slitt utløserlager

Noen biler har overdrive, avhengig av girkasse og utstyr. Overdrive-enheten kan få elektriske feil, oljelekkasje eller slitasje i innvendig mekanisme. Automatkasser er ofte robuste, men skiftingene skal være jevne og oljen bør ikke være mørk eller brentluktende.

Varmeanlegg og ventilasjon

Varmeapparatets register, kran og slanger kan lekke eller bli delvis tette. Dugg på innsiden av frontruten, søtlig lukt i kupeen eller fukt på passasjersiden kan tyde på lekkasje fra varmeapparatregisteret. Viftemotoren kan også være treg eller helt ute av drift.

Dører, låser og gummilister

På en bil fra denne perioden er slitte dørhengsler, låser og vindusmekanismer vanlig. Dører som henger, kan være tegn på slitte hengsler eller rust i innfestingen. Dårlige gummilister rundt dører og ruter gir vanninntrenging, vindstøy og videre rust i gulv og kanaler.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk, spesielt kanaler, jekkfester, gulv, innerskjermer og fjæringsinnfestinger.
• Se etter fersk understellsmasse som kan skjule rust eller gamle sveiser.
• Kontroller om frontrute- og bakruteområdet er rustent under gummilistene.
• Start motoren kald. Den bør starte uten overdreven bruk av startgass og gå jevnt etter oppvarming.
• Se etter blå røyk ved gasspådrag og etter motorbrems, samt unormalt høyt oljeforbruk.
• Kontroller oljetrykk og temperatur ved varm motor. Temperaturmåleren skal ikke stige unormalt i kø eller motbakker.
• Se etter kjølevæskelekkasjer, oljesvetting og tegn på overoppheting.
• Test alle gir, clutch og eventuell overdrive. Lytt etter vibrasjoner eller dunk fra mellomakselen.
• Prøvebrems bilen fra ulike hastigheter. Den skal ikke trekke til siden eller få varmgang i ett hjul.
• Kjenn etter slark i ratt, hjullager og forstilling, og lytt etter klunkelyder over ujevnt underlag.
• Kontroller at dynamoen lader, og at lys, viskere, varmeapparat, instrumenter og varsellamper fungerer.
• Se etter hjemmelagde elektriske løsninger og dårlig sikrede ekstrakabler.
• Sammenhold karosserinummer, registreringsopplysninger og dokumentasjon. På en så gammel bil er historikk og dokumenterte rustreparasjoner svært verdifulle.

Volvo 144 er i utgangspunktet en av de mer robuste klassikerne fra perioden, og en god bil kan være både enkel og rimelig å holde i drift. Den største risikoen ligger ikke i B20-motoren, men i skjult rust, slitte bremser og mange år med improviserte reparasjoner. En rustfri eller godt restaurert bil med dokumentert vedlikehold er normalt et langt bedre kjøp enn et billig eksemplar med pent ytre, men ukjent karosseritilstand.