Volvo 242 pris
Prisstatistikk basert på 15 kjøretøy i det norske bruktbilmarkedet.
Verdivurdering
Umiddelbar rapport
Se hva bilen din er verdt
Tast inn regnummeret og få en fullstendig rapport.
- Eierhistorikk og heftelser
- EU-kontroll og kilometerstand
- Verdi og prisutvikling
Vanlige problemer og feil på Volvo 242
En oversikt over kjente svakheter og hva du bør se etter – slik at du kan gjøre et tryggere kjøp.
Volvo 242 er en enkel og robust bakhjulsdrevet sedan, og særlig motorene i B21- og B23-familien har godt rykte for lang levetid. De fleste problemer på norske biler skyldes i dag høy alder, rust, slitasje og tidligere reparasjoner – ikke grunnleggende svak konstruksjon. Tilstanden varierer derfor mye mellom eksemplarer, og en velholdt 242 kan være svært driftssikker.
Vanlige problemer
Rust i karosseri og bærende konstruksjon
Rust er den viktigste innvendingen ved kjøp av en 242 fra denne perioden. Norske vinterforhold, veisalt og mange år med bruk gjør at rust ofte er mer avgjørende enn motorens kilometerstand.
Vanlige rustområder er:
- hjulbuer og kanter på skjermer
- kanaler og jekkfester
- gulv, særlig ved dreneringspunkter og under tepper
- innfestinger for for- og bakstilling
- fjærbeintårn og støtdempertårn
- frontruteramme og vindusomramming
- bagasjerom, hjulbrønner og området rundt baklyktene
- dørbunner og nedre del av dørene
Overflaterust er ofte håndterbart, men rust i kanaler, gulv eller hjulopphengsinnfestinger kan bli omfattende og kostbart. På biler som har vært restaurert, bør man undersøke om rusten faktisk er fjernet, eller bare dekket med understellsmasse.
Slitt forstilling og styring
Forstillingens bærekuler, endeledd, hjelpesnekke, styresnekke og foringer blir gradvis slitt. Dette merkes som klunkelyder, upresis styring, skjev dekkslitasje eller vandring i bilen ved bremsing.
Problemer kan oppstå på alle kilometerstander, men er vanlig på biler med mange år og mange tidligere eiere. Delene er normalt tilgjengelige og ikke spesielt kostbare hver for seg, men en komplett overhaling av forstillingen kan bli dyrere enn forventet. Feil hjulstilling etter reparasjoner kan også føre til rask dekkslitasje.
Slitte bakaksel- og drivlinjeforinger
242 har en solid bakaksel, men gummiforingene i bakstilling og momentstag blir harde eller sprekker med alderen. Symptomer er klunk ved pådrag og motorbrems, ustabil bakvogn eller at bilen føles urolig i humper.
Differensialen kan begynne å ule, særlig ved belastning eller bestemte hastigheter. Et visst mekanisk støynivå er ikke uvanlig på gamle Volvoer, men kraftig eller økende ulyd kan bety slitte lager eller tannhjul og bli kostbart å reparere.
Slitasje i drivaksler og mellomaksel
Kardangledd, støttelager og gummikobling i mellomakselen kan bli utslitt. Vibrasjoner under akselerasjon, dunk når man går av og på gassen eller klunk ved giring er typiske tegn.
Dette er normalt reparerbart, men vibrasjoner bør ikke ignoreres. Langvarig kjøring med utslitte ledd eller lager kan gi følgeskader på mellomaksel og drivlinje.
Girkasse og clutch
De manuelle girkassene, blant annet M45 og M46 på enkelte motor- og utstyrsvarianter, er generelt robuste. På biler med høy kilometerstand kan synkroniseringene bli slitte, særlig mellom første- og andregir eller ved rask giring til tredje gir. Vanskelig innkobling eller skrapelyder kan også skyldes feil clutchjustering eller slitt clutch.
M46 med overgir har flere komponenter enn en vanlig firetrinnskasse. Overgiret kan svikte på grunn av elektriske feil, lavt oljenivå eller slitasje i selve enheten. Reparasjonen varierer fra enkel feilsøking til kostbar overhaling.
Automatgir finnes på enkelte biler og kan være holdbare ved riktig vedlikehold. Rykk, sluring eller forsinket innkobling tyder på behov for nærmere undersøkelse.
Forgasser- og innsprøytningsproblemer
Tidlige og enklere bensinmotorer kan ha forgasser, mens flere av de norske bilene fikk Bosch K-Jetronic mekanisk bensininnsprøytning. K-Jetronic fungerer godt når systemet er i orden, men er følsomt for falsk luft, dårlig bensinpumpe, tett filter, feil drivstofftrykk og gamle slanger.
Typiske symptomer er:
- tung kaldstart
- ujevn tomgang
- nøling ved pådrag
- høyt drivstofforbruk
- motorstans når motoren blir varm
- at motoren bare starter etter lang tids kinning
På eldre B21- og B23-motorer kan også vakuumslanger og innsugspakninger bli sprø. Feilsøking av K-Jetronic krever ofte trykkmåling og kunnskap om systemet, og kan bli kostbar hvis flere komponenter må skiftes samtidig.
Oljelekkasjer og slitasje på B21/B23-motorene
Bensinmotorene er normalt svært slitesterke, men mange år gir lekkasjer fra ventildekselpakning, veivakselpakninger, oljefilterhus og andre tetninger. Litt svetting er vanlig på en gammel motor, mens oljedråper på bakken eller lavt oljetrykk bør tas alvorlig.
Ved høy kilometerstand kan motoren få slitte ventilstyringer, stempelringer eller lagre. Blå røyk ved oppstart eller etter lang motorbrems kan tyde på ventiltetninger eller mer omfattende slitasje. B23-motorene er generelt robuste, men motorens faktiske tilstand avhenger mer av service, oljeskift og overoppheting enn av motortypen alene.
På turbomodeller og kraftig ombygde biler må turbolader, kjøling, drivlinje og motorstyring vurderes særskilt. Mange slike biler er modifisert, og kvaliteten på ombyggingen varierer betydelig.
Kjølesystem og overoppheting
Radiator, vannpumpe, termostat, slanger og ekspansjonstank blir sprø eller korroderer med alderen. Rustent kjølevann kan tyde på dårlig vedlikehold eller innvendig korrosjon i systemet.
Motoren skal holde stabil temperatur også i kø og ved belastning. Overoppheting kan føre til skadet toppakning eller skjev topplokk, selv om selve motorene tåler mye. Se etter kjølevæsketap, olje i ekspansjonstanken, bobler i kjølevannet og hardt trykk i slangene etter kaldstart.
Elektriske feil og dårlig jording
Det elektriske systemet er enkelt sammenlignet med moderne biler, men alder gir ofte problemer med ledninger, kontakter, sikringsboks og jordingspunkter. Typiske feil er:
- blinklys eller baklys som virker ustabilt
- dårlig ladespenning fra dynamoen
- startproblemer på grunn av dårlig jordingsforbindelse
- sviktende instrumentbelysning
- defekt varmeapparatvifte
- sentrallås eller elektriske vindusheiser som går tregt eller ikke virker
Ettermontert stereoanlegg, alarm, ekstralys og andre modifikasjoner kan være en større feilkilde enn bilens originale ledningsnett. På biler med K-Jetronic bør også bensinpumperelé og tilhørende kontakter kontrolleres.
Varmeapparat, ventilasjon og lekkasjer
Varmeapparatviften, motstanden og bryteren kan svikte. Varmeregisteret kan lekke, noe som gir søtlig lukt, dugg på rutene og fukt på passasjersiden. En lekkasje her kan også bidra til rust i gulvet.
Tette dreneringer rundt torpedovegg, frontrute eller varmeapparatinntak kan føre vann inn i kupeen. Fukt under tepper er spesielt viktig å undersøke fordi den ofte skjuler rust.
Bremser og bremsesystem
Bremserør, bremseslanger, kalipere og håndbrekkmekanisme er utsatt for korrosjon og fastgroing. Skjev bremsing eller en bil som trekker til siden kan skyldes fastsittende kaliper, ikke bare ulik friksjon på klossene.
Bremserør med overflaterust bør vurderes nøye. Gjennomrustede rør er både en trafikksikkerhetsrisiko og en vanlig grunn til anmerkning på kontroll. ABS var ikke standard på alle disse bilene, og eventuelt ABS-utstyr må kontrolleres separat.
Hva du bør sjekke
- Undersøk kanaler, jekkfester, gulv og innfestinger for for- og bakstilling grundig – gjerne på løftebukk.
- Se etter fersk understellsmasse eller nylig lakk på rustutsatte områder. Det kan skjule reparasjoner.
- Løft tepper og kontroller gulv, bagasjerom og området rundt frontruten for fukt og rust.
- Start motoren kald. Den bør starte uten langvarig kinning og gå jevnt både kald og varm.
- Kontroller at temperaturen holder seg stabil under prøvekjøring, også i kø eller ved belastning.
- Se etter blå røyk, unormalt oljeforbruk, kjølevæskelekkasje og kraftig veivhusblåsing.
- Test alle gir, inkludert eventuell overdrive på M46. Lytt etter skraping, kraftig ulyd og klunk ved pådrag.
- Kjenn etter vibrasjoner fra mellomakselen ved akselerasjon og motorbrems.
- Kjør over ujevnt underlag og lytt etter klunk fra for- og bakstilling.
- Kontroller at bilen sporer rett, at rattet ikke har mye slark, og at dekkene slites jevnt.
- Prøvebrems flere ganger. Bilen skal ikke trekke til siden, og pedal eller ratt skal ikke vibrere unormalt.
- Test varmeapparat, viftehastigheter, viskere, lys, instrumenter, vindusheiser og eventuell sentrallås.
- Se etter hjemmelagde elektriske koblinger og ombygginger i motorrom og under dashbord.
- Kontroller dokumentasjon på oljeskift, rustsveising, motorarbeid og eventuelle ombygginger. På en så gammel bil er kvaliteten på tidligere arbeid svært viktig.
Volvo 242 er fortsatt et godt utgangspunkt for en klassisk bruksbil, men den bør kjøpes på karosseritilstand – ikke bare på at motoren starter og går. En rustfri eller grundig restaurert bil med dokumentert vedlikehold kan være svært driftssikker, mens rust i bærende områder, omfattende elektriske ombygginger eller en sliten drivlinje raskt kan gjøre et tilsynelatende rimelig kjøp kostbart.
Redaksjonelt sammendrag basert på allment kjente forhold for modellen. Sjekk alltid den konkrete bilens tilstand og historikk før kjøp.
Andre Volvo-modeller
Om Volvo 242-priser
Gjennomsnittsprisen for en Volvo 242 i Norge er 133 959 kr, basert på 15 kjøretøy i bruktbilmarkedet. Prisene varierer fra 40 000 kr til 301 942 kr.
Medianprisen er 120 000 kr, som betyr at halvparten av annonsene er priset under dette beløpet. Prisforskjellen mellom snittpris og medianpris kan indikere om det er noen dyre toppmodeller som trekker snittet opp.
Planlegger du å kjøpe en Volvo 242? Sjekk regnummeret for å se fullstendig historikk, EU-kontroll, heftelser og mer for en spesifikk bil.