Volvo 245 pris

Volvo 245 fra 1982–1986 har et svært godt rykte for solid mekanikk, enkel konstruksjon og lang levetid. Bensinmotorene – særlig B23 og de tidlige B230-motorene – tåler høy kilometerstand når de får regelmessig oljeskift og kjølesystemet er i orden. På biler i denne alderen er likevel rust, slitasje og tidligere reparasjoner vanligvis en større risiko enn selve motoren.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og bærende konstruksjon

Rust er den viktigste svakheten på en norsk Volvo 245 i denne alderen. Typiske områder er:

• hjulbuer og innerskjermer
• kanaler og jekkfester
• gulv, særlig under forsetene og i bagasjerommet
• fjærbeinstårn og områdene rundt bakakselen
• frontruteramme og nederkant av bakluken
• dørbunner og bakskjermer
• festene for støtfangere og andre karosserideler

Overflaterust er ofte håndterbart, men rust i kanaler, gulv, fjærbeinstårn eller andre bærende områder kan bli både omfattende og kostbart å sveise. Mange biler har tidligere vært reparert, og kvaliteten på disse arbeidene varierer betydelig.

Slitt bakluke og ledningsnett

Bakluken er et kjent problemområde. Hengsler, lås, gassfjærer og selve luken kan bli slitt eller rustne. Ledningene som går gjennom hengslene, får ofte brudd etter mange års åpning og lukking.

Det kan føre til at:

• bakruteviskeren slutter å virke
• varmetrådene i bakruten faller ut
• nummerskiltlys eller baklys får feil
• sentrallås eller andre funksjoner oppfører seg ustabilt

Dette er vanligvis ikke alvorlig mekanisk, men kan være tidkrevende å feilsøke. Rust rundt bakruten kan også gi vannlekkasje og fuktskader i bagasjerommet.

Kjølesystem og overoppheting

På høy kilometerstand kan radiator, vannpumpe, termostat, slanger og ekspansjonstank være svekket. Tette eller delvis blokkerte radiatorer og dårlig fungerende kjølevifte kan gi høy motortemperatur, særlig ved tung belastning eller varm sommerkjøring.

Selve motorene er robuste, men gjentatt overoppheting kan føre til skadet toppakning eller skjev topplokk. Se etter:

• kjølevæsketap
• oljefilm i ekspansjonstanken
• trykk i kjølesystemet etter kaldstart
• hvit eksos når motoren er varm
• temperaturmåler som beveger seg unormalt

På enkelte biler er temperaturmåleren lite presis, så en stabil målerstilling alene er ikke et fullstendig bevis på at kjølesystemet er friskt.

Slitasje på forgasser eller innsprøytningssystem

De vanligste motorene i norske 245-er fra perioden er forgassermotorer som B21A og B23A, samt innsprøytningsmotorer som B23F og B230F. Turbo- og dieselutgaver finnes, men er langt mindre vanlige.

På forgassermotorene kan forgasser, choke, vakuumslanger og automatisk kaldstartfunksjon bli slitt eller feiljustert. Symptomene er tung kaldstart, ujevn tomgang, høyt drivstofforbruk og nøling ved pådrag.

Innsprøytningsmotorene er generelt pålitelige, men eldre luftmengdemåler, temperaturføler, bensinpumpe, reléer og ledningsnett kan gi startproblemer eller ujevn gange. Feilene er ikke nødvendigvis dyre hver for seg, men feilsøking kan bli omfattende dersom bilen har flere elektriske problemer samtidig.

Registerreim og manglende vedlikehold

B23- og B230-motorene har registerreim. Reimen og strammeren må skiftes etter produsentens intervall, eller tidligere dersom historikken er ukjent. På mange biler fra 1980-tallet mangler det dokumentasjon på når dette sist ble gjort.

En registerreim som ryker, kan på enkelte motorvarianter føre til alvorlig motorskade, mens andre varianter tåler et reimbrudd bedre. Det tryggeste er derfor å skifte reim og strammer umiddelbart etter kjøp dersom dette ikke kan dokumenteres.

Oljelekkasjer fra veivakseltetninger, pakninger og oljefilterhus er også vanlige på motorer med høy kilometerstand. Vanlig svetting er ikke nødvendigvis alvorlig, men store lekkasjer kan forurense clutch eller registerreim.

Manuell girkasse, clutch og overdrive

Mange norske 245-er har firetrinns manuell girkasse med elektrisk overdrive, ofte omtalt som M46. Overdrive-enheten kan få feil på grunn av slitt solenoid, dårlig relé, bryter, ledningsnett eller lavt oljenivå. Da kobler overdrive ikke inn, faller ut under kjøring eller kobler inn ujevnt.

Clutch og utløserlager slites særlig på biler som har gått mye med tilhenger eller tung last. Tegn på slitasje er:

• høyt eller ujevnt clutchpedalpunkt
• sluring ved kraftig akselerasjon
• ulyd når clutchpedalen trykkes inn
• vanskeligheter med å velge gir

Selve girkassene er normalt robuste, men synkronisering kan bli treg, spesielt mellom første-, andre- og tredjegir. Ulyd som følger motorens turtall, eller gir som hopper ut, bør undersøkes nærmere.

Automatgirkasse og drivlinje

Automatgirkassene er vanligvis slitesterke dersom oljen er skiftet og girkassen ikke har vært overopphetet. På eldre biler kan likevel girskiftene bli harde eller forsinkede, og lekkasjer fra oljekjølerør og tetninger er ikke uvanlig.

Kardangledd, støttelager, mellomakselens gummikobling og drivakselens splines kan bli slitt. Vibrasjon ved pådrag eller during som endrer seg når gassen slippes, kan tyde på slakk i drivlinjen. Slitt differensial kan gi hvinende lyd fra bakakselen, særlig under belastning.

Forstilling, bakstilling og styring

Volvo 245 har en solid understellsutforming, men komponentene er nå svært gamle. Vanlige slitedeler er:

• bærekuler
• endeledd og styrestag
• foringer i bærearmer og stabilisatorstag
• støtdempere og fjærer
• hjullager
• foringer i bakakselopphenget

Slakk gir ofte klunkelyder, ustabil retningsfølelse eller ujevn dekkslitasje. Rust rundt innfestingene er mer alvorlig enn selve slitasjedelen, særlig foran ved fjærbeinstårn og bak ved fjær- og akselinnfestinger.

Bremser, bremserør og håndbrekk

Bremsekalipere kan sette seg etter lang stillstand, og bremseslanger kan bli sprø eller innvendig delvis tette. Bremserør under bilen og rundt bakakselen må kontrolleres nøye for rust.

Håndbrekket kan ha dårlig virkning på grunn av rustne vaiere, fastsittende mekanisme eller slitte komponenter i bakbremsene. På en bil som brukes lite, er rust på bremseskiver og fastsittende kalipere vanlig.

Elektriske feil og dårlig jording

Det elektriske systemet er relativt enkelt, men alder og fukt gir mange mulige feil. Typiske problemer er:

• dårlig jording mellom batteri, motor og karosseri
• sviktende sikringsboks eller oksiderte sikringer
• ustabile instrumenter
• feil på varmeapparatvifte eller motstand
• slitte brytere og reléer
• feil på sentrallås og elektriske vinduer, der dette finnes
• problemer med dynamo eller starter

Dårlig jording kan gi flere tilsynelatende uavhengige feil samtidig. En bil med mange ettermonterte alarmer, stereoanlegg eller andre elektriske løsninger bør undersøkes ekstra nøye.

Varmeapparat, ventilasjon og vannlekkasjer

Varmeapparatviften kan få slitte lagre eller defekt bryter/motstand. På noen biler kan varmeapparatregisteret lekke, noe som gir søtlig lukt, dugg på rutene og fukt på passasjersiden.

Tette dreneringer, lekkasjer rundt frontrute eller bakluke og dårlig tetting rundt lykter kan føre til fukt i kupé og bagasjerom. Fukt skader både gulv, ledningsnett og interiør over tid.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk, særlig kanaler, jekkfester, gulv, fjærbeinstårn, bakakselinnfestinger og bremserør.
• Se etter fersk understellsmasse som kan skjule rust eller dårlig utførte sveiser.
• Kontroller frontruteramme, dørbunner og bakluke nøye.
• Start motoren kald. Den bør starte uten omfattende bruk av gass eller langvarig kinning.
• La motoren gå til normal temperatur og kontroller at den holder stabil temperatur uten kjølevæsketap.
• Se etter olje- og kjølevæskelekkasjer rundt motor, registerreimdeksel og girkasse.
• Prøvekjør bilen i alle gir. Test overdrive flere ganger hvis bilen har M46-girkasse.
• Lytt etter klunking fra forstilling og bakstilling, vibrasjon ved pådrag og hvin fra bakakselen.
• Test bremsene for skjevtrekking, pulsering og fastsittende bremser.
• Kontroller at clutchpedalen har normal motstand og at clutchen ikke slurer.
• Test alt elektrisk utstyr, inkludert bakrutevarme, bakrutevisker, lys, varmeapparatvifte, instrumenter og sentrallås.
• Løft tepper i kupé og bagasjerom for å avdekke fukt, rust eller tidligere reparasjoner.
• Be om dokumentasjon på registerreim, kjølesystem, rustsveising og større arbeid på girkasse eller drivlinje.
• Kontroller at understellsnummer og historikk stemmer, særlig på biler som er ombygd, restaurert eller har vært lagret lenge.

Volvo 245 fra 1982–1986 er fortsatt blant de mer robuste veteranbilene, og en godt vedlikeholdt bil kan være svært driftssikker. Kjøpet bør likevel først og fremst avgjøres av karosseriets rusttilstand og kvaliteten på tidligere reparasjoner. En rustfri eller godt dokumentert bil kan være et godt kjøp, mens en billig bil med skjult rust raskt kan bli langt dyrere enn en penere og bedre vedlikeholdt 245.