Volvo 440 pris

Volvo 440 fra 1990 er en kompakt forhjulsdrevet modell utviklet i samarbeid med Renault, og motorene er i hovedsak Renault-baserte bensinmotorer. Den var ikke like solid og rustbestandig som de større bakhjulsdrevne Volvo-modellene, men drivlinjen kan være holdbar med godt vedlikehold. I dag er alder og rust vanligvis større problemer enn bestemte konstruksjonsfeil.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og understell

Rust er den viktigste innvendingen ved en 440 fra 1990. Se særlig etter rust i:

• hjulbuer og kanalene
• jekkfester og gulv
• innfestingene til bakstilling og traverser
• fjærbeinstårn
• rundt frontrute og bakluke
• dørfalser og nedre del av skjermene
• bremserør og drivstoffrør

På en bil som har gått mange vintre i Norge, kan rusten være mer omfattende enn det som synes ved en vanlig visning. Gjennomrustede bærende områder eller innfestinger kan gjøre bilen uøkonomisk å reparere. Overflaterust og mindre rust i karosseriet er normalt på denne alderen, men bør ikke forveksles med strukturelle skader.

Kjølesystem og lekkasjer

Kjøleslanger, radiator, termostat og ekspansjonstank blir sprø eller korroderte etter mange år. Følg med på:

• stigende motortemperatur
• kjølevæskelukt
• lekkasjer rundt radiator og slangekoblinger
• trykk i kjølesystemet etter kaldstart
• hvit røyk eller tegn til kjølevæske i oljen

Overoppheting kan føre til skadet toppakning eller skjev topplokk. Selve en mindre slange- eller termostatfeil er normalt rimelig å utbedre, mens motorarbeid kan bli kostbart i forhold til bilens verdi.

Registerreim og vedlikehold av bensinmotorene

De vanligste motorene i norske 1990-biler er Renault-baserte 1,7-liters bensinmotorer, både med forgasser og innsprøytning. Enkelte biler kan også ha andre motoralternativer, avhengig av utstyr og importhistorikk. På motorer med registerreim er dokumentasjon på skifte svært viktig.

En gammel eller ukjent registerreim bør skiftes sammen med strammehjul før bilen tas i normal bruk. Registerreimbrudd kan gi omfattende motorskade. På en så gammel bil er det også vanlig med oljesvetting rundt toppdeksel, simringer og andre pakninger.

Ujevn gange og startproblemer

Forgasserversjoner kan få problemer med automatisk choke, forgasserjustering og vakuumslanger. Innsprøytningsmotorer kan på sin side få feil i:

• temperatursensorer
• tomgangsregulering
• tenningskomponenter
• bensinpumpe eller relé
• kontakter og jordingspunkter

Symptomene er gjerne tung kaldstart, ustabil tomgang, nøling ved gasspådrag eller at motoren stopper når den blir varm. Mange slike feil skyldes aldrende ledninger, slanger eller kontakter og kan ta tid å feilsøke, selv om delene ikke nødvendigvis er svært dyre.

Tenningssystem

Tenningsspoler, fordelerlokk, rotor, tenningskabler og tennplugger er utsatt for fukt og alder. Slitte deler kan gi fusking, dårlig effekt og vanskelig start, særlig i fuktig vær.

Dette er vanligvis blant de enklere og rimeligere feilene å reparere, men feil i tenningssystemet bør ikke ignoreres. Langvarig feiltenning kan belaste katalysatoren på biler som har dette.

Clutch og girkasse

Clutchen kan bli tung, slure eller ta svært høyt etter mange kilometer. Utslitt clutch merkes særlig ved kraftig akselerasjon i høyt gir. Girwirer og mekanismen for girskift kan bli slarkete eller trege.

Manuell girkasse er normalt robust når oljenivå og smøring har vært i orden, men synkroniseringene kan være slitt. Vanskelig innkobling av andre gir eller skrapelyder ved giring bør undersøkes nærmere. Clutchbytte er en middels kostbar reparasjon, og arbeidstiden kan bli betydelig i forhold til bilens markedsverdi.

Drivaksler og hjuloppheng

Slitte drivakselmansjetter kan føre til at drivknutene tørker ut og begynner å klikke ved fullt rattutslag. Kontroller også for:

• slark i bærekuler og endeledd
• slitte foringer
• utslitte støtdempere
• kneppelyder fra fjærbeinslager
• rustne eller knekte fjærer

Dette er typiske alders- og kilometerrelaterte feil. Enkeltdeler er ofte overkommelige, men flere feil samtidig kan gi en betydelig reparasjonsregning.

Bremser og bremserør

Bremsekalipere kan sette seg etter lang tids bruk, særlig bak, og håndbrekkmekanismen kan bli treg. Bremserør og bremseslanger må kontrolleres nøye på en bil som har gått i norsk vinterklima.

Prøvekjøringen skal ikke gi vibrasjoner, skjevtrekking eller skrapelyder. Rustne bremserør eller defekte kalipere kan gi anmerkning på EU-kontroll og er sikkerhetskritiske, selv om reparasjonen i utgangspunktet er vanlig verkstedarbeid.

Elektriske feil

Elektriske småfeil er ikke uvanlige på en 440 fra denne perioden. Typiske årsaker er korroderte kontakter, dårlige jordingspunkter, sikringsbokser og aldrende ledningsnett. Kontroller blant annet:

• lys og blinklys
• viskere og spyler
• varmeapparatvifte i alle trinn
• instrumentbelysning og varsellamper
• sentrallås og elektriske vinduer, hvis bilen har dette
• ladespenning fra dynamoen

Dynamo og starter kan også være slitne etter mange år. Slike feil varierer mye i kostnad, fra enkel kontaktfeil til tidkrevende feilsøking.

Varmeapparat og ventilasjon

Varmeapparatregister, varmeventil og viftemotor kan lekke eller svikte. Tegn på lekkasje er dugg på innsiden av rutene, søtlig lukt og fukt på passasjersiden. En defekt viftemotstand eller slitt viftemotor gir ofte vifte som bare virker på enkelte trinn.

Dette er sjelden en umiddelbar motorfare, men reparasjon kan være arbeidskrevende dersom deler av dashbordet må demonteres.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på bukk, ikke bare fra bakken. Prioriter kanaler, jekkfester, gulv, traverser, fjærbeinstårn og innfestinger til bakstillingen.
• Se etter fersk understellsmasse som kan skjule rust eller tidligere sveising.
• Kontroller at motoren starter uten unormal langvarig kinning, både kald og varm.
• La motoren gå til normal driftstemperatur. Temperaturmåleren skal være stabil, og kjøleviften skal fungere.
• Se etter olje- og kjølevæskelekkasjer etter prøvekjøringen.
• Prøv alle gir, også ved varm girkasse. Lytt etter skraping og kjenn etter om clutchen slurer.
• Kjør med fullt rattutslag og lytt etter klikking fra drivknutene.
• Brems bestemt på et trygt sted. Bilen skal ikke trekke til siden eller vibrere kraftig.
• Sjekk fjæring og styring for klunkelyder og overdreven slark.
• Test alt elektrisk utstyr, varmeapparat, vifte, lys og instrumenter.
• Be om dokumentasjon på registerreim, kjølesystem, clutch og rustreparasjoner.
• Kontroller tidligere EU-kontroller. Gjentatte merknader på rust, bremserør eller bærekonstruksjon bør tas alvorlig.
• Sjekk at det finnes deler og at et verksted faktisk vil påta seg arbeidet. Enkelte spesialdeler til en så gammel 440 kan være vanskelige å skaffe.

En Volvo 440 fra 1990 kan være et greit entusiast- eller bruksbilprosjekt dersom karosseriet er uvanlig rustfritt og bilen har god dokumentasjon. Det finnes ingen særlig sterk bruktbilgaranti i selve modellkonstruksjonen etter så mange år; tilstand, tidligere rustbehandling og vedlikehold betyr langt mer enn kilometerstanden alene. På en bil med ukjent historikk bør kjøper først og fremst budsjettere for rust, bremser, gummideler og aldersrelaterte elektriske feil.