Volvo 850 pris

Volvo 850 har generelt et godt rykte for solid motor, god rustbeskyttelse og lang levetid. De fleste eksemplarene er likevel nå over 30 år gamle, og tilstanden varierer derfor mer med vedlikehold og tidligere bruk enn med selve modellens konstruksjon. Bensinmotorene er vanligvis robuste, men enkelte reparasjoner kan bli kostbare fordi alder og slitasje rammer mange komponenter samtidig.

Vanlige problemer

Registerreim og strammere

Alle 850-motorene har registerreim, også femsylindrede bensinmotorer. På turbomotorene og enkelte motorvarianter kan et reimbrudd føre til alvorlige motorskader, blant annet bøyde ventiler.

• Når: Reimen bør skiftes etter fabrikantens intervall, eller senest etter flere år dersom kilometerstanden er lav. På biler fra 1993–1996 er dokumentasjon viktigere enn den opprinnelige intervallangivelsen.
• Hva som bør skiftes: Registerreim, strammer og ofte løpehjul. Vannpumpen bør vurderes samtidig.
• Kostnad: Moderat til høy, men langt lavere enn motoroverhaling etter et brudd.

Oljelekkasjer og veivhusventilasjon

Femmermotorene kan få lekkasjer fra pakninger og tetninger, særlig ved veivaksel, kamaksler, oljefilterhus og ventildeksel. Tett veivhusventilasjon kan øke overtrykket i motoren og presse olje ut gjennom tetningene.

• Når: Vanlig på høyt kilometerstand og etter mange år, ofte fra rundt 200 000 kilometer og oppover.
• Tegn: Oljesøl på motoren eller under bilen, oljelukt etter kjøring og fuktighet rundt registerreimssiden eller girkassen.
• Kostnad: En enkel pakning er ofte overkommelig, mens lekkasje mellom motor og girkasse kan bli dyr fordi girkassen må ned.

Kjølesystem og overoppheting

Radiator, ekspansjonstank, slanger, termostat og kjølevifte kan være svekket av alder. På turbomodeller er belastningen på kjølesystemet større, særlig ved hard kjøring.

• Tegn: Temperaturmåleren stiger, kjøleviften starter ikke, kjølevæske forsvinner eller det lukter kjølevæske etter kjøring.
• Alvorlighet: Overoppheting kan føre til toppakningsskade eller skjev topplokk, selv om motorene i utgangspunktet tåler høy kilometerstand.
• Kostnad: Radiator, slanger og termostat er normalt håndterbare reparasjoner. Følgeskadene kan bli betydelig dyrere.

Tenningssystem og ujevn motorgange

Bensinmotorene bruker tenningsspoler, tenningskabler, fordeler og rotor, avhengig av motorvariant. Slitte tenningsdeler kan gi feiltenning og dårlig gange.

• Tegn: Motoren fusker under belastning, er tungstartet eller går ujevnt på tomgang. Feilkoder kan forekomme, men eldre systemer gir ikke alltid en tydelig diagnose.
• Når: Tenningskabler, fordelerlokk og rotor er typiske slitedeler på eldre biler.
• Kostnad: Vanligvis lav til moderat, men det lønner seg å finne årsaken før man bytter mange deler tilfeldig.

Turbo, ladeluftslanger og vakuumlekkasjer

2,0- og 2,3-liters turbomotorene kan få slitte turboladere eller sprukne gummi- og plastslanger i ladeluftsystemet. Også sugemotorene kan få vakuumlekkasjer som påvirker tomgang og blanding.

• Tegn: Dårlig eller ujevn effekt, plystrelyd, svart røyk på enkelte motorer eller oljefukt i ladeluftslangene.
• Alvorlighet: En sprukket slange er normalt rimelig å utbedre. En slitt turbolader er vesentlig dyrere.
• Ved kjøp: Kontroller at turbomotoren trekker jevnt uten kraftige rykk, unormal røyk eller tydelig skrapelyd fra turboen.

Automatgirkasse

Automatgir finnes på flere av 850-variantene og kan være holdbare dersom oljen er skiftet og girkassen ikke har vært overbelastet. Høy alder og manglende service kan likevel gi problemer.

• Tegn: Harde eller forsinkede girskift, sluring, vibrasjoner eller at girkassen bruker lang tid på å legge inn revers eller drive.
• Når: Risikoen øker særlig ved høy kilometerstand, tung tilhengerbruk og manglende oljeservice.
• Kostnad: Oljeskift og justering kan være overkommelig. Overhaling eller utskifting av girkassen blir ofte kostbart sammenlignet med bilens verdi.

Clutch, drivaksler og motorfester

Manuelle biler kan få slitt clutch, og drivaksler samt indre og ytre drivknuter kan være utsatt på biler med høy kilometerstand. Sprukne mansjetter slipper inn smuss og vann.

• Tegn: Sluring ved pådrag, vibrasjoner under akselerasjon, klikkelyder ved fullt rattutslag eller dunk ved gasspådrag og motorbrems.
• Motorfester: Slitte fester kan gi kraftige bevegelser i motoren og klunkelyder.
• Kostnad: Clutch er en moderat til dyr jobb. Drivknuter og fester varierer fra relativt rimelig til betydelig, avhengig av hva som må skiftes.

Slitasje i forstilling og styring

Bærearmer, bærekule, endeledd, styrestag, foringer og fjærbeinslager blir ofte utslitt på en så gammel bil. Dette er blant de vanligste årsakene til feil på EU-kontroll.

• Tegn: Klunking over ujevnheter, ustabil styring, skjev dekkslitasje eller at bilen trekker til siden.
• Kostnad: Enkeltdeler er vanligvis overkommelige, men flere utslitte deler samtidig kan gi en større reparasjon.
• Viktig: Feil hjulstilling etter reparasjoner kan gi rask dekkslitasje.

Bremser, ABS og håndbrekk

Bremserørene, bremseslangene, kaliperne og håndbrekkmekanismen kan være rustne eller trege. ABS-systemet kan få feil på hjulsensorer, ledninger eller ABS-styreenhet.

• Tegn: ABS-lampen lyser, bilen trekker ved bremsing, bremsene henger på eller håndbrekket holder dårlig.
• Kostnad: Slitedeler er normalt håndterbare, mens ABS-feil kan bli dyrere dersom styreenheten må repareres eller skiftes.
• Kontroll: Prøvebrems hardt på tørr vei og se at bilen holder retningen uten pulsering eller unormale lyder.

Elektriske feil og ledningsnett

På biler fra denne perioden kan brytere, reléer, jordingspunkter og kontakter skape problemer. Sentrallås, elektriske vinduer, instrumentbelysning og kupévifte er typiske områder å undersøke.

Stasjonsvognene kan få brudd i ledningene til bakluken, særlig der ledningsnettet bøyes mellom karosseri og luke.

• Tegn: Baklys, vindusvisker eller sentrallås på bakluken fungerer periodisk eller ikke i det hele tatt.
• Kostnad: Ofte lav dersom feilen skyldes en ledning eller kontakt, men feilsøking kan ta tid.

Varmeapparat, klimaanlegg og kupévifte

Kupéviften kan få slitte lager eller motstand, mens varmeapparatets register, spjeld og ventiler kan gi dårlig varme eller lekkasje. Klimaanlegget kan være ute av drift på grunn av lekkasjer, kompressor eller gammel kuldemediefylling.

• Tegn: Viften virker bare på enkelte trinn, dugger mye på innsiden, det lukter kjølevæske, eller klimaanlegget kjøler ikke.
• Kostnad: Kupéviftemotor og klimakomponenter kan være arbeidskrevende å skifte. På en bil i denne prisklassen bør kostnaden vurderes nøye.

Rust og karosseri

Volvo 850 er ofte bedre rustbeskyttet enn mange samtidige biler, men ingen av dem er rustfrie lenger. Rust kan oppstå i hjulbuer, kanaler, nedre dørkanter, bakluke, jekkfester og under plast- og listverk.

• Når: Rusten er først og fremst aldersrelatert, men vinterkjøring med salt og tidligere kollisjonsskader har stor betydning.
• Alvorlighet: Overflaterust kan håndteres. Rust i kanaler, innfestinger og bærende strukturer kan gjøre bilen uøkonomisk å reparere.

Diesel- og AWD-varianter

De fleste norske 850-biler har bensinmotor, men enkelte ble levert med 2,5-liters dieselmotor fra Volkswagen. Dieselutgaven har andre risikopunkter, blant annet dieselspesifikt innsprøytningsutstyr, vakuumsystem, kjøling og registerreim.

850 AWD, som kom mot slutten av modellperioden, har i tillegg flere drivlinjekomponenter. Vinkelgir, mellomaksel og viskosekobling kan bli kostbare dersom de er slitt eller har gått med ulike dekkdimensjoner og sterkt ulik dekkslitasje.

Hva du bør sjekke

• Be om dokumentasjon på registerreimskift, inkludert strammer og løpehjul.
• Se etter oljelekkasjer rundt motor, girkasse og registerreimssiden.
• Start bilen kald. Den skal starte raskt, gå jevnt og ikke ryke unormalt.
• Kontroller at temperaturen holder seg stabil under prøvekjøring, og at kjøleviften fungerer ved behov.
• Test alle gir, både manuell og automatisk. Automatgirkassen skal skifte jevnt uten sluring eller kraftige slag.
• Lytt etter klunking fra forstilling og bakstilling på ujevn vei.
• Prøv bilen med både lett og kraftig akselerasjon. Turbomotoren skal gi jevn kraft uten unormal røyk eller kraftige ladetrykkvariasjoner.
• Kontroller ABS- og SRS-lamper. De skal tennes ved start og deretter slukke.
• Test varmeapparat, kupévifte, klimaanlegg, elektriske vinduer, sentrallås og alle viskere.
• På stasjonsvogn: test bakluke, bakrutevisker, baklys og eventuelle ledninger i gjennomføringen.
• Se nøye etter rust under bilen, rundt jekkfester, i kanaler, hjulbuer og bakluke.
• Undersøk dekkene for skjev slitasje, som kan tyde på slitte forstillingsdeler eller feil hjulstilling.
• På AWD: kontroller at alle fire dekk har samme dimensjon og omtrent lik slitasje, og lytt etter ulyder fra drivlinjen.

Volvo 850 er fortsatt en solid og i utgangspunktet pålitelig konstruksjon, særlig med de femsylindrede bensinmotorene. På en bil fra 1993–1996 er imidlertid servicehistorikk, rustnivå og fungerende elektrisk utstyr viktigere enn motorbetegnelsen alene. Et velholdt eksemplar kan være et godt kjøp, mens en billig bil med utsatt registerreim, rust og girkasse- eller ABS-feil raskt kan bli dyr.