Volvo PV pris

Volvo PV i Norge viser i praksis hovedsakelig til PV 544, med enkelte sene PV 444 og årsmodeller som overlapper overgangen til Amazon. Bilen har et godt rykte for enkel og robust mekanikk, særlig med B16- og B18-motorene, men rust, slitasje i understell og gamle elektriske anlegg er langt viktigere risikopunkter enn selve motorens grunnkonstruksjon.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og bærende konstruksjoner

Dette er normalt den største svakheten på en PV. Typiske rustområder er:

• kanalene og jekkfestene
• gulv og innfestinger til forseter
• hjulbuer og forskjermenes nedre kanter
• skjermer, dørbunner og bakskjermer
• frontrute- og bakruterammer
• bagasjeromsgulv og reservehjulsbrønn
• innfestinger for fjæring og karosseriets ramme-/bjelkekonstruksjoner

På biler som har vært brukt mye på saltede norske vinterveier, kan rusten være omfattende selv om lakken ser pen ut. Overflaterust er som regel håndterbart, mens rust i kanaler, gulv og bærende innfestinger kan bli en stor karosserijobb. På en restaurert bil bør man undersøke om reparasjonene er fagmessig utført, og ikke bare dekket med understellsmasse.

Slitasje i forstilling, kingbolter og styring

PV har en tradisjonell forstilling med kingbolter, foringer og fettpunkter. Manglende smøring over mange år gir slark i kingbolter, styreledd og øvrige foringer. Det kan merkes som:

• vandring eller uro i rattet
• klunkelyder over ujevnheter
• ujevn dekkslitasje
• tung eller hakkete styring
• behov for hyppige korrigeringer på rett vei

Slitte kingbolter og foringer er ikke uvanlig på biler med høy alder, uavhengig av kilometerstand. Delene er tilgjengelige, men arbeidet kan bli omfattende dersom komponentene sitter fast eller hele forstillingen må overhales.

Bremser som henger eller trekker skjevt

De fleste norske PV-er har trommelbremser. Etter mange år kan hjulsylindre lekke eller sette seg fast, mens bremseslanger kan svulme innvendig og hindre retur av bremsevæsken. Vanlige symptomer er at bilen trekker til én side, at et hjul blir varmt, eller at bremsepedalen føles ujevn.

Bremser som tar skjevt er en sikkerhetsfeil og bør utbedres før bilen brukes normalt. På en bil som har stått lenge, bør man regne med at hjulsylindre, slanger, fjærer og bremsebelegg må kontrolleres eller skiftes. Bremsetromler og andre deler kan også være slitt eller vanskelige å få løs.

Lekkasjer og slitasje i motorene

Aktuelle motorer er først og fremst:

• B4B/B14A i eldre PV 444 og tidlige biler
• B16 i mange 1950-tallsmodeller og tidlige PV 544
• B18 i de senere PV 544-årgangene, særlig fra rundt 1961

Disse motorene er generelt robuste og tåler høy alder godt dersom de har fått olje og kjøling. Vanlige problemer er likevel:

• oljelekkasje fra veivakselpakning, ventildeksel og andre pakninger
• slitt registerdrev eller kamdrev på enkelte motorer
• slitt vannpumpe og lekkasjer i kjølesystemet
• tilstoppet radiator eller rust i kjølekanalene
• lavt oljetrykk på en utslitt motor
• slitasje i forgasser og forgasseraksel

En motor som ryker blått, har lavt oljetrykk eller blir varm i kø, kan kreve omfattende overhaling. Vanlig svetting og mindre oljelekkasjer er derimot normalt på en bil av denne alderen, men lekkasjer bør ikke forveksles med akseptabel driftssikkerhet.

Forgasser- og kaldstartproblemer

B16- og B18-motorene bruker forgassere som kan bli slitte i spjeldaksler, nåleventiler og chokeanordninger. Feil justering eller falsk luft gir ofte:

• vanskelig kaldstart
• ustabil tomgang
• nøling ved pådrag
• høyt bensinforbruk
• bensinlukt eller lekkasje

Dette er som regel ikke blant de dyreste feilene, men en PV bør starte rimelig lett når motoren er kald og gå jevnt etter oppvarming. På biler med uoriginal forgasser, elektrisk bensinpumpe eller andre ombygginger bør man kontrollere at løsningen er korrekt montert.

Elektriske feil og overgang fra 6 til 12 volt

Eldre PV-er kan ha 6-volts elektrisk anlegg, mens senere biler normalt har 12 volt. I tillegg finnes det mange biler som er bygget om. Dårlige jordingspunkter, korroderte kontakter og hjemmelagde ledningsreparasjoner gir problemer med:

• startmotor og ladesystem
• lys og blinklys
• instrumenter
• vindusviskere
• horn
• sikringsholdere

En treg startmotor kan skyldes dårlig batteri, men også spenningsfall i kabler og jordingsforbindelser. På ombygde biler bør man kontrollere at dynamo, spenningsregulator, pærer, startmotor og ledningsnett faktisk passer til systemspenningen. Feil kombinasjon av 6- og 12-voltskomponenter kan føre til gjentatte driftsproblemer.

Clutch, girkasse og drivlinje

Den manuelle girkassen er i utgangspunktet solid, men alder og manglende oljevedlikehold kan gi:

• skraping ved giring
• vanskeligheter med å få i første- eller reversgir
• slitte synkronringer
• ulyd fra lagre
• hoppende eller vibrerende clutch

Clutchwire eller clutchmekanisme kan også være slitt eller feiljustert. På drivakselen må man kontrollere universalledd og eventuell slark i mellomaksel. Slitte kryss kan gi klunk ved pådrag og motorbrems. Bakakselen er vanligvis robust, men kan begynne å ule dersom lager eller tannhjul er slitt eller oljenivået har vært for lavt.

Fjæring, støtdempere og hjullagre

Gamle gummiforinger tørker ut, og bladfjærer kan være svekket eller skadet. Slitte støtdempere gir dårlig kontroll på ujevnt underlag, mens hjullager kan gi during eller merkbar slark.

Dette er ikke nødvendigvis spesielle PV-feil, men på en bil fra 1950- eller tidlig 1960-tallet er det vanlig at flere av disse delene er originale eller har ukjent alder. Dårlig fjæring påvirker også styring og bremsing, og bør ikke avfeies som normal veteranbiloppførsel.

Varmeapparat, tetninger og vanninntrenging

Varmeapparatet kan lekke eller ha tett radiator, mens gummislanger og ventiler blir sprø med alderen. Dårlige dør- og rutetetninger kan føre til vann i gulv og bagasjerom. Fukt under tepper er særlig uheldig fordi den fremmer rust i gulv og kanaler.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk. Se spesielt på kanaler, jekkfester, gulv, fjæringsinnfestinger, hjulbuer og området rundt frontruterammen.
• Se etter fersk understellsmasse. Nylig påført masse kan skjule rust eller dårlig utførte sveiser.
• Kontroller dør- og panserpassform. Skjeve gliper kan skyldes tidligere kollisjon, rust eller svakheter i karosseriet.
• Kjenn etter slark i hjul og styring. Beveg rattet forsiktig med hjulene på bakken, og lytt etter klunk ved prøvekjøring.
• Prøvekjør bilen kald. Den bør starte uten overdreven bruk av startmotor og gå jevnt når choken tas av.
• Følg med på temperatur og oljetrykk. Motoren skal ikke bli unormalt varm under køkjøring eller motbakker.
• Test bremsene på flat vei. Bilen skal bremse rett, uten pulsering, skrapelyder eller hjul som henger etterpå.
• Lytt etter drivlinjelyder. Kontroller girskift, clutch, mellomaksel, bakaksel og eventuelle vibrasjoner ved pådrag og motorbrems.
• Kontroller lading og elektrisk anlegg. Avklar om bilen er 6- eller 12-volts, og se etter uoriginale ledninger og dårlige jordingspunkter.
• Sjekk dokumentasjon og restaureringshistorikk. På en PV er kvaliteten på tidligere rustreparasjoner ofte viktigere enn kilometerstanden.
• Kontroller at riktige deler er brukt. Mange biler er bygget om med annen motor, forgasser, dynamo eller girkasse. Slike endringer bør være ryddig utført og dokumentert.

Volvo PV er normalt en svært slitesterk veteranbil med enkel mekanikk og god tilgang på deler. Den største økonomiske risikoen ligger ikke i en velholdt B16- eller B18-motor, men i skjult rust, omfattende understellsslitasje og uheldige restaureringer. En grundig inspeksjon av karosseriet og en prøvekjøring fra kald motor er derfor avgjørende før kjøp.