Alfa Romeo 159 pris

Alfa Romeo 159 er en solid og velbygd bil med gode dieselmotorer, men den har flere kostbare slitedeler enn mange japanske og tyske konkurrenter. De fleste eksemplarene i Norge har dieselmotor, og tilstand, servicehistorikk og rust betyr mer enn selve årsmodellen. Biler som er fulgt opp riktig kan være pålitelige, mens forsømt vedlikehold raskt blir dyrt.

Vanlige problemer

Forstilling og hjuloppheng

Forstillingen er et av de mest kjente svakhetspunktene på 159. Bærearmer, bærekuler, stabstag og foringer kan bli slitt, særlig på norske veier og ved høy kilometerstand.

• Symptomer: Klunkelyder over ujevnheter, upresis styring, skjev dekkslitasje eller vibrasjoner.
• Når: Ofte fra rundt 100 000–150 000 kilometer, men levetiden varierer betydelig med kjøremønster og veistandard.
• Alvor: Vanligvis ikke akutt farlig i starten, men slitte bærekuler og foringer bør utbedres raskt. Flere deler må ofte skiftes samtidig, og reparasjonen kan bli middels til kostbar.

Støtdempere og fjærer kan også være modne for utskifting på biler fra denne alderen. Etter arbeid på forstillingen bør hjulstillingen kontrolleres.

Diesel: EGR-ventil, innsug og virvelspjeld

De vanligste dieselmotorene er 1.9 JTDm og 2.4 JTDm. Begge kan få sotbelegg i EGR-ventilen og innsugsmanifolden. På motorer med virvelspjeld kan mekanismen også bli slitt eller sette seg fast.

• Symptomer: Ujevn gange, dårlig respons, motorlampe, redusert effekt og i enkelte tilfeller nødmodus.
• Når: Kan oppstå fra cirka 100 000 kilometer, særlig på biler som hovedsakelig er brukt til småkjøring.
• Alvor: Rengjøring kan være overkommelig, mens utskifting av innsug eller virvelspjeld blir dyrere. Dersom spjeldmekanismen løsner, kan motorskade i verste fall oppstå, selv om dette ikke rammer alle biler.

Regelmessig langkjøring er gunstig for disse dieselmotorene, men det erstatter ikke nødvendig service.

Dieselpartikkelfilter og regenerering

Dieselutgavene har dieselpartikkelfilter (DPF). Biler som brukes mye på korte turer kan få avbrutte regenereringer og høyt sotinnhold i filteret.

• Symptomer: Motorlampe, redusert effekt, økt drivstofforbruk eller hyppige regenereringer.
• Når: Mest vanlig ved mye bykjøring og småkjøring, gjerne fra 150 000 kilometer og oppover, men kan skje tidligere.
• Alvor: Tvungen regenerering eller rens kan løse problemet. Et tett eller skadet filter kan bli kostbart å skifte. Gjentatte regenereringer kan også føre til diesel i motoroljen, noe som er skadelig for motoren.

På prøvekjøring bør motoren trekke jevnt uten varsellamper eller tydelig nøddrift.

Turbolader og ladeluftsystem

Turbo og slanger i ladeluftsystemet kan få problemer, særlig på biler med høy kilometerstand eller mangelfull oljeservice.

• Symptomer: Hvesing, oljesøl rundt slanger, blå eller svart røyk, dårlig effekt eller ujevn akselerasjon.
• Når: Ofte etter 150 000 kilometer, men levetiden avhenger av oljeskift, kjørestil og hvor mye bilen har gått med belastning.
• Alvor: En løs eller sprukken slange er normalt en moderat reparasjon. Turboskade kan derimot bli kostbar.

På 2.4 JTDm er belastningen på drivlinje og turbo høyere enn på 1.9-motoren, og servicehistorikken bør derfor undersøkes nøye.

Registerreim på dieselmotorene

1.9 JTDm og 2.4 JTDm bruker registerreim. Registerreim, strammere og vannpumpe må skiftes etter produsentens intervall eller senest når alder og kjørelengde tilsier det.

• Symptomer ved manglende vedlikehold: Det er ofte ingen tydelige varsler før reimen ryker.
• Alvor: Registerreimbrudd gir normalt omfattende motorskade.
• Hva du bør se etter: Dokumentasjon på dato og kilometerstand for siste skift. Manglende dokumentasjon bør behandles som om jobben ikke er utført.

Intervallene kan variere med motorvariant og marked, så riktig intervall må kontrolleres mot motorens serviceprogram.

Clutch og dobbeltmassesvinghjul

Manuelle dieselbiler kan få slitt clutch og dobbeltmassesvinghjul. Dette er særlig aktuelt på 1.9- og 2.4-dieseler med høy kilometerstand eller mye tilhengerkjøring.

• Symptomer: Sluring ved kraftig akselerasjon, risting ved igangsetting, klaprelyder på tomgang eller tung clutchpedal.
• Når: Ofte fra rundt 150 000–200 000 kilometer, men kan komme både tidligere og senere.
• Alvor: Reparasjonen er kostbar fordi clutch og dobbeltmassesvinghjul vanligvis skiftes samlet.

M32-manuell girkasse

Flere 159-er med 1.9 JTDm, og enkelte andre motoralternativer, har M32-girkassen. Slitasje på lager er et kjent problem på denne girkassen.

• Symptomer: Summing eller uling som endrer seg når bilen går i ulike gir, spesielt i femte og sjette gir. Girstangen kan også bevege seg ved pådrag og motorbrems.
• Når: Ofte fra cirka 120 000–200 000 kilometer, men oljeskift og belastning påvirker levetiden.
• Alvor: Lageroverhaling eller utskifting av girkasse kan bli dyrt. Tidlig oppdagelse gjør reparasjonen enklere.

Girkassen skal være stille både under belastning og når gasspedalen slippes.

Automatgirkasse og Q-Tronic

Noen dieselutgaver har automatgirkassen Q-Tronic. Den kan fungere godt når oljen er skiftet etter riktig prosedyre, men manglende vedlikehold kan gi harde eller trege girskift.

• Symptomer: Rykk ved innlegging av gir, forsinket innkobling, sluring eller varsellampe.
• Alvor: Feil på ventilhus eller intern girkasse kan bli kostbart.
• Sjekk: Be om dokumentasjon på oljeskift og prøv bilen både kald og varm.

Bensinmotorene: JTS og registerkjede

Bensinmotorene er mindre vanlige i Norge, men 2.2 JTS og 3.2 JTS forekommer. JTS-motorene kan få karbonbelegg på innsugsventilene, oljeforbruk og problemer med registerkjedestrammer eller kjede.

• Symptomer: Ujevn tomgang, motorlampe, startproblemer, rasling ved kaldstart og økt oljeforbruk.
• Når: Kjedeproblemer er særlig aktuelt ved høy kilometerstand eller mangelfull oljeservice.
• Alvor: Dette kan bli en betydelig kostnad. 3.2 JTS har dessuten høyere drivstoff- og vedlikeholdskostnader enn dieselmotorene.

1.8 MPI er enklere enn JTS-motorene, men er mindre utbredt og kan oppleves som svak i den tunge 159-karosseriet.

Elektriske småfeil

Alder og fukt kan gi ulike elektriske feil. Det er ikke nødvendigvis ett enkelt system som svikter på alle biler, men følgende forekommer:

• vindusheiser og dørlåser som fungerer ustabilt
• feil på parkeringssensorer
• varsler fra ABS- eller antispinnsystemet
• problemer med klimaanlegg eller viftemotstand
• sviktende lyshøydejustering på biler med xenonlys
• lav batterispenning som utløser flere tilsynelatende tilfeldige feilmeldinger

Elektriske feil skyldes noen ganger dårlig batteri, jordingspunkt eller kontaktforbindelser og ikke nødvendigvis dyre styreenheter. Likevel bør alle varsellamper undersøkes med diagnoseutstyr.

Bremser og parkeringsbrems

Bakre bremsekalipere og parkeringsbremsmekanisme kan sette seg, spesielt på biler som brukes lite eller står mye utendørs.

• Symptomer: Varmt bakhjul, bilen trekker til siden, ujevn bremsing eller parkeringsbrems som ikke slipper helt.
• Når: Vanligere på eldre biler og ved mye vinterkjøring.
• Alvor: Vanligvis moderat kostnad, men fastsittende bremser kan slite ut skiver og klosser raskt.

Rust og korrosjon

Alfa Romeo 159 har generelt god karosseribeskyttelse sammenlignet med eldre Alfa-modeller, men en bil fra 2006–2011 kan likevel ha rust, særlig etter mange norske vintre.

Kontroller spesielt:

• nedre dørkanter og hjulbuer
• kanter på panser og bakluke
• kanaler og jekkfester
• bremserør og drivstoffrør
• understell, traverser og festepunkter
• området rundt fjærbeinstårn og innerskjermer

Overflaterust er ofte håndterbart, mens rust i bærende konstruksjoner eller traverser kan gjøre bilen uøkonomisk å reparere.

Hva du bør sjekke

• Be om full servicehistorikk, særlig dokumentasjon på registerreim og vannpumpe på dieselmotorene.
• Start bilen kald. Lytt etter rasling, ujevn gange eller overdreven røyk.
• Prøvekjør i alle gir og lytt etter uling fra manuell girkasse, spesielt i femte og sjette gir.
• Test clutchen i et høyt gir ved lavt turtall. Turtallet skal ikke stige uten at farten følger med.
• Kontroller at dieselmotoren trekker jevnt gjennom hele registeret uten nødmodus.
• Se etter motorlampe, DPF-varsler, ABS-varsler og andre meldinger i instrumentpanelet.
• Kjør over ujevn vei med åpne vinduer og lytt etter klunking fra forstillingen.
• Sjekk dekkslitasjen nøye. Ujevn slitasje kan tyde på slitte opphengsdeler eller feil hjulstilling.
• Kontroller at alle elektriske funksjoner virker: vinduer, låser, lys, klimaanlegg, parkeringssensorer og infotainmentsystem.
• Kjenn etter varme eller lukt fra hjulene etter prøvekjøring, som kan tyde på fastsittende bremser.
• Undersøk understellet for rust, oljelekkasjer og skader etter jekk eller dårlige veier.
• Få gjerne utført en diagnose og en uavhengig tilstandsrapport før kjøp. På en eldre 159 kan dette spare betydelige kostnader.

Alfa Romeo 159 er ikke nødvendigvis et dårlig eller upålitelig kjøp, men den belønner eiere som følger opp vedlikeholdet. De vanligste kostnadene ligger i forstilling, clutch og dobbeltmassesvinghjul, dieselrelaterte komponenter og eventuell girkasseslitasje. Et godt dokumentert eksemplar med frisk drivlinje og lite rust kan være et godt kjøp, mens en billig bil med uklart registerreimskift og mange varsellamper bør unngås.