Jensen Interceptor pris

Jensen Interceptor fra 1971 er en sjelden britisk grand tourer med håndbygd karosseri og amerikansk drivlinje. Den regnes ikke som spesielt problemfri, men mange feil skyldes alder, lang lagring, rust og tidligere restaureringer – ikke nødvendigvis svakheter ved selve konstruksjonen. Norske biler fra 1971 er normalt Mk III, som oftest med Chrysler 440-motor og TorqueFlite-automat, men motor- og spesifikasjonsendringer forekommer.

Vanlige problemer

Rust i stålramme og karosserifester

Selve karosseriet er i glassfiber, men Interceptor har en separat stålramme og flere ståldeler i gulv, innfestinger og karosseristruktur. Rust kan derfor være langt mer alvorlig enn det en pen utvendig overflate antyder.

Typiske områder er:

• Rammevangene, særlig rundt fjærings- og traversinnfestinger
• Området rundt bakaksel og bakre støtdemperfester
• Gulv, kanalstrukturer og innfestinger for karosseriet
• Torpedovegg og innfestinger rundt motorrommet
• Dørbunner, panserramme og bakluke
• Stålrammen rundt bakruten og den store bakluken

På en bil som har vært kjørt på saltede norske veier, kan dette være en svært kostbar feil. Overflaterust er håndterbart, men sveising i hovedramme og kompliserte innfestinger kan kreve omfattende demontering. Glassfiberreparasjoner kan også skjule rust eller tidligere strukturelle skader.

Kjølesystem og overoppheting

Den store Chrysler V8-motoren produserer betydelig varme, og kjølesystemet må være i god stand. På eldre Interceptor-er er radiator, vannpumpe, slanger, termostat og elektriske vifter ofte byttet eller delvis modifisert gjennom årene.

Problemer viser seg gjerne som:

• Temperatur som stiger i kø eller ved sakte kjøring
• Dårlig kjøling med klimaanlegget innkoblet
• Lekkasjer fra radiator, vannpumpe eller slanger
• Feil på elektrisk vifte eller temperaturstyring
• Tilstoppet radiator etter mange års bruk

Selve 440-motoren er robust, men gjentatt overoppheting kan føre til skjeve topplokk, toppakningsproblemer og andre kostbare motorskader. En motor som holder normal temperatur under både prøvekjøring og stillestående tomgang er viktig.

Oljelekkasjer og slitasje på V8-motoren

Chrysler 440 er en slitesterk motor når den er riktig vedlikeholdt, men på en 50 år gammel bil må man regne med lekkasjer og tidligere reparasjoner. Vanlige lekkasjepunkter er bunnpanne, ventildeksler, veivakseltetninger og oljefilteradapter.

Andre mulige problemer er:

• Lavt oljetrykk når motoren er varm
• Slitte forgasserdeler eller feiljustert forgasser
• Slitte tenningsdeler og tenningsspoler
• Dårlig kaldstart eller ujevn tomgang
• Slitasje i registerkjede og fordelermekanisme
• Røyk fra eksosanlegget ved belastning eller etter tomgang

Motorbytte er ikke uvanlig på slike biler. Det trenger ikke være negativt, men motorens identitet, effekt, forgasser, ledningsnett og kjølesystem bør være dokumentert. En uoriginal eller dårlig tilpasset motor kan gi både drifts- og registreringsmessige utfordringer.

Problemer med TorqueFlite-automatkassen

De fleste 1971-modeller har Chrysler TorqueFlite-automat, normalt en svært solid konstruksjon. Feil oppstår likevel etter mange år, særlig dersom oljen har vært gammel, nivået feil eller girkassen har vært overbelastet.

Se etter:

• Hardt eller forsinket innslag i Drive eller Reverse
• Sluring ved akselerasjon
• Ujevn eller sen oppgiring
• Oljelekkasje fra pakninger, simringer eller kjølerør
• At kickdown-funksjonen ikke virker
• Misfarging eller brent lukt fra giroljen

En enkel justering eller service kan løse enkelte problemer, mens sluring og tydelig girkasseslipp ofte betyr overhaling. Det er normalt betydelig dyrere enn på en moderne masseprodusert bil, fordi arbeid og deler kan være mer spesialiserte.

Elektriske feil og Lucas-komponenter

Elektrisk pålitelighet er et av de mest kjente svakhetspunktene på eldre britiske Jensen-modeller. Kontakter, jordingspunkter, sikringsbokser og brytere kan være oksidert, og ledningsnettet kan være endret etter mange års reparasjoner.

Vanlige symptomer er:

• Ustabile instrumenter og varsellamper
• Lykter, blinklys eller vindusviskere som faller ut
• Startproblemer på grunn av dårlig jording eller svak starter
• Feil på ladesystem og spenningsregulator
• Elektriske vinduer som går sakte eller stopper
• Feil på sentrallås, kupévifte eller klimaanlegg

Mange biler har fått uoriginale reléer, sikringer, dynamoer eller ekstra ledninger. Slike modifikasjoner kan være gode forbedringer dersom de er fagmessig utført, men hjemmelagde løsninger øker brann- og feilsøkingsrisikoen.

Drivstoffsystem og forgasser

V8-motoren bruker normalt en stor forgasser, og lang lagring er ofte mer skadelig enn høy kjørelengde. Gummislanger, membraner og forgasserpakninger blir harde, mens bensintank og rør kan ruste innvendig.

Typiske feil er:

• Bensinlukt i motorrom eller kupé
• Vanskelig varmstart
• Flommet forgasser
• Ujevn tomgang og høyt drivstofforbruk
• Tette filtre eller bensinrør
• Rust og avleiringer i bensintanken

Bensinlekkasje i motorrommet er en alvorlig sikkerhetsfeil. På biler som står mye stille, bør også moderne bensinblandinger tas med i vurderingen, fordi de kan forverre problemer med gamle slanger og pakninger.

Bremser og bremseservo

Bremssystemet kan få problemer med rust, fastsittende kalipere og gamle bremseslanger. Bremserør og komponenter under bilen er spesielt utsatt på norskregistrerte biler.

Kontroller blant annet:

• Om bilen trekker til én side ved bremsing
• Pulsering eller vibrasjon i bremsepedalen
• Myk pedal eller pedal som synker under trykk
• Fast brems etter noen kilometers kjøring
• Lekkasjer fra hovedsylinder eller hjulsylindre
• At håndbremsen fungerer og slipper helt

Reparasjon av bremser er normalt håndterbart, men hovedsylinder, servoenhet og kalipere kan være kostbare eller tidkrevende å skaffe og overhale.

Slitasje i forstilling, styring og bakstilling

Interceptors vekt og store hjul belaster bærekuler, foringer, endeledd og støtdempere. På en bil som har stått lenge, kan gummiforinger være sprukne selv om kilometerstanden er lav.

Tegn på slitasje er:

• Slark i rattet
• Klunkelyder over humper
• Ujevn dekkslitasje
• Vandring eller ustabilitet ved bremsing
• Tung eller ujevn styring
• Oljelekkasje fra støtdempere

Styringsboksen kan også være slitt eller feiljustert. Dette påvirker både kjøreegenskaper og sikkerhet, og bør undersøkes på løftebukk – ikke bare under en kort prøvekjøring.

Drivaksler, kardang og differensial

Den tunge bilen og det kraftige dreiemomentet gir belastning på kardangledd, mellomaksel, drivaksler og differensial. Slark er vanlig på biler med høy alder, særlig hvis smørepunkter har blitt oversett.

Se etter:

• Klunk ved overgang mellom gasspådrag og motorbrems
• Vibrasjoner ved bestemt hastighet
• Hvin eller rumling fra bakakselen
• Oljelekkasje ved differensial eller akselrør
• Slitte kryss og mellomakseloppheng

En svak lyd kan være vanskelig å skille fra dekk- og eksoslyder, så prøvekjøring i ulike hastigheter er viktig. Overhaling av differensial eller mellomaksel kan bli kostbart.

Glassfiberkarosseri, pakninger og vanninntrenging

Glassfiber ruster ikke, men det kan sprekke, delaminere eller være dårlig reparert etter tidligere skader. Passform mellom dører, panser, bakluke og skjermer varierer også mellom restaurerte biler.

Vanninntrenging forekommer særlig rundt:

• Frontrute og bakrute
• Dørpakninger
• Bakluke og den store bakruten
• Soltak, dersom bilen har dette
• Ventilasjonsinntak og torpedovegg

Fukt kan igjen gi rust i stålrammen, våte tepper, elektriske feil og mugg i interiøret. Kostnaden avhenger sterkt av om det bare er pakninger som må skiftes, eller om glass og karosserideler må demonteres.

Klima- og varmeanlegg

Klimaanlegget var avansert for sin tid, men er ofte ikke fullt fungerende på biler som har stått lenge. Kompressor, slanger, ekspansjonsventil og elektriske brytere kan alle være kilder til feil.

Et anlegg som er konvertert til moderne kuldemedium kan fungere godt, men konverteringen bør være dokumentert. Varmekraner og kupévifter kan også sette seg fast eller slutte å virke. Dette er vanligvis ikke en grunn til å avskrive bilen, men reparasjon kan bli tidkrevende på grunn av dårlig tilgang.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk. Få spesielt kontrollert hovedramme, fjæringsinnfestinger, gulv, karosserifester og området rundt bakakselen.
• Se etter tegn på skjult rust. Nye, tykke lag med understellsmasse kan dekke over sveising eller svekket stål.
• Kontroller glassfiberkarosseriet nøye. Se etter sprekker, buler, fargeforskjeller, dårlig passform og reparasjoner rundt frontrute, bakrute og dører.
• Start motoren kald. En varm motor ved visning kan skjule kaldstartproblemer, røyk, dårlig forgasserjustering og ulyder.
• Følg med på temperaturmåleren. La bilen stå på tomgang etter prøvekjøringen og kontroller at den ikke blir unormalt varm.
• Prøvekjør automatkassen grundig. Test kald og varm giring, revers, kickdown og innkobling av Drive.
• Lytt etter drivlinjelyder. Kontroller klunk, vibrasjoner og hvin under både akselerasjon og motorbrems.
• Test alle elektriske funksjoner. Dette inkluderer lys, instrumenter, vindusheiser, viskere, varmeapparat, klimaanlegg og eventuelt soltak.
• Se etter bensin- og oljelekkasjer. Bensinlukt skal tas alvorlig, særlig rundt tank, slanger, forgasser og motorrom.
• Kontroller bremsene etter kjøring. Felger eller hjul som blir unormalt varme kan tyde på fastsittende kaliper eller bremsesko.
• Sjekk dokumentasjonen. På en så sjelden bil er historikk, restaureringsbilder, kvitteringer og dokumentasjon på motor- og drivlinjearbeid svært verdifullt.
• Avklar deler og spesifikasjon. Undersøk om bilen er original Mk III, om motoren er byttet, og om modifikasjoner er godkjent og dokumentert.

En 1971 Jensen Interceptor kan være en imponerende og relativt robust langtursbil når rust, kjøling, bremser og elektrisk anlegg er satt i god stand. Samtidig er dette en håndbygd veteranbil med svært begrenset tilgang på biler og spesialkompetanse i Norge. Tilstanden på ramme og tidligere restaureringsarbeid er derfor viktigere enn lav kilometerstand eller et pent ytre.