Opel Manta pris

Opel Manta fra 1973–1977 er i praksis Manta A, en enkel og mekanisk lettfattelig sportslig familiebil med bakhjulsdrift. Den har få kompliserte systemer og kan være svært driftssikker når karosseriet er godt bevart, men i dag er alder, rust, tidligere reparasjoner og mangel på originale deler de største utfordringene. Det finnes svært få eksemplarer igjen på det norske markedet, så tilstanden på den enkelte bilen betyr mer enn motorvarianten.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og bærende konstruksjoner

Rust er den klart viktigste svakheten på Manta A. Mange biler har vært brukt året rundt i Norge, ofte før gode rustbehandlinger var vanlig, og skjulte reparasjoner kan være omfattende.

Typiske rustområder er:

• Kanaler og jekkfester
• Gulv, spesielt ved forseter og innfestinger
• Hjulbuer og innerskjermer
• Skjermkanter og området rundt frontrute og bakrute
• Batterikasse og motorrom
• Torpedovegg og innfestinger for forstilling
• Bakre hjulhus og innfestinger for bakaksel
• Bagasjeromsgulv og reservehjulsbrønn

Overflaterust er som regel håndterbart, men rust i kanaler, fjærbeinsinnfestinger, torpedovegg eller bakakselfester kan bli både kostbart og sikkerhetskritisk. På en restaurert bil bør man undersøke om sveisingen er fagmessig utført, eller om rusten bare er dekket med understellsmasse.

Slitasje i forstilling og styring

Manta A har tradisjonell forstilling med spiralfjærer, bærekuler og styreledd. Etter mange tiår er slitte foringer og ledd vanlig, også på biler med relativt lav kilometerstand.

Vanlige symptomer er:

• Klunkelyder over ujevn vei
• Ustabilitet eller sporing
• Ujevn dekkslitasje
• Tung eller hakkete styring
• Slark i styreledd eller bærekuler

Reparasjonene er normalt ikke spesielt kompliserte, men deler kan variere i tilgjengelighet og kvalitet. Slark i bærekuler og styring bør tas alvorlig, mens tørre eller sprukne gummiforinger vanligvis er et normalt aldersproblem.

Bakaksel, drivaksel og kardang

Den bakhjulsdrevne konstruksjonen er robust, men olje- og slitasjeproblemer kan oppstå etter lang tids bruk.

Se etter:

• Rumling eller hvin fra bakakselen, særlig under belastning
• Klunk når man går av og på gassen
• Slark i kardangledd eller drivaksel
• Oljelekkasje fra differensial eller akseltetninger
• Vibrasjoner ved bestemte hastigheter

Et svakt hvin betyr ikke nødvendigvis umiddelbar havari, men overhaling eller utskifting av differensial kan bli kostbart dersom gode brukte deler ikke er tilgjengelige. Klunk kan også skyldes slitte opphengsforinger eller kardangledd.

Motorene: lekkasjer, kjøling og forgasser

De vanligste motorene i denne perioden var Opels firesylindrede CIH-motorer, blant annet 1,6- og 1,9-liters bensinmotorer, avhengig av årsmodell og marked. Motorene er i utgangspunktet slitesterke og enkelt bygget, men de fleste eksemplarer har nå høy alder.

Typiske problemer er:

• Oljelekkasje fra ventildeksel, veivakselpakninger og andre tetninger
• Slitt eller dårlig justert forgasser
• Ujevn tomgang og tung kaldstart
• Slitte tenningsdeler, tenningsspoler eller fordeler
• Overoppheting på grunn av tett radiator, svak vannpumpe eller termostat
• Slitte motorfester og vibrasjoner

Motoren bør starte greit kald, gå jevnt på tomgang og ta gassen uten nøling. Litt svetting er vanlig på en så gammel motor, men oljedrypp, blå røyk eller tydelig kjølevæsketap bør regnes som reparasjonsbehov. En motoroverhaling kan fort bli dyrere enn bilens markedsverdi.

Registerkjede og kjededrift

CIH-motorene bruker registerkjede, ikke registerreim. Kjedet er normalt holdbart, men strammer, føringer og selve kjedet kan bli slitt etter mange år og høy kjørelengde.

Rasling fra registeret ved kaldstart eller ved tomgang kan tyde på slitasje. Et slapt kjede kan også påvirke tenningen og gi dårlig gange. Dette er vanligvis mindre akutt enn en sprukket registerreim, men bør undersøkes dersom motoren har tydelig kjedestøy.

Clutch og manuell girkasse

De manuelle girkassene er generelt solide, men clutchwire, utløsermekanisme og selve clutchen kan være slitne.

Se etter:

• Høy eller ujevn clutchpedal
• Sluring ved pådrag i høyt gir
• Vanskelig innkobling av første- eller reversgir
• Skrapelyder ved giring
• Hvinende lagerlyder fra girkassen

Clutchbytte er en vanlig aldersreparasjon, men tilgang på riktige deler bør avklares før kjøp. Girkasselyder kan være mer krevende å reparere enn en vanlig clutch.

Bremsesystem og håndbrekk

Bremser som har stått lite brukt, får ofte rust og fastsittende komponenter. På biler som har vært lagret lenge, kan hjulsylindre, kalipere, bremseslanger og hovedsylinder være svekket.

Vanlige feil er:

• Ujevn bremsekraft
• Bremser som henger
• Lekkasjer i hjulsylindre eller hovedsylinder
• Rustne bremserør
• Håndbrekk som ikke holder eller ikke slipper helt
• Myk bremsepedal

Dette er sikkerhetskritisk. Et komplett bremserehabiliteringsbehov kan bli betydelig, særlig dersom bremserør og flere hydrauliske komponenter må skiftes samtidig.

Elektriske feil og dårlig jording

Elektrisk anlegg på Manta A er enkelt, men alder, fukt og tidligere ombygginger gir ofte problemer. Dårlige jordingspunkter er en vanlig årsak til merkelige feil.

Kontroller blant annet:

• At alle lys fungerer, inkludert blinklys og bremselys
• Ladespenning fra dynamoen
• Startmotor og batterikabler
• Sikringsboks for varmgang eller korrosjon
• Instrumenter og varsellamper
• Vindusvisker, varmeapparatvifte og kupébelysning

Ettermontert stereoanlegg, alarm, elektrisk bensinpumpe eller andre modifikasjoner bør undersøkes nøye. Uryddige ledninger kan gi både driftsproblemer og brannfare.

Varmeapparat, tetninger og vanninntrenging

Kupévarmeapparatets register, kran og slanger kan begynne å lekke. Vanninntrenging rundt ruter, dørpakninger og bagasjelokk kan igjen føre til skjult rust i gulv og hjulhus.

Dugg på rutene, søtlig lukt av kjølevæske eller fuktig teppe på passasjersiden kan tyde på lekkasje fra varmeapparatet. Fukt i bagasjerommet bør ikke avfeies som et rent komfortproblem, fordi den ofte har pågått lenge.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk, ikke bare med en lommelykt utenfra.
• Se spesielt på kanaler, jekkfester, gulv, innfestinger for bakaksel og torpedovegg.
• Let etter fersk understellsmasse eller lakk som kan skjule sveising.
• Kontroller at dører, panser og bagasjelokk har jevne spalter. Skjeve spalter kan skyldes rust eller tidligere kollisjon.
• Start motoren kald og lytt etter kraftig registerrasling, bankelyder og ujevn gange.
• Se etter blå røyk ved pådrag og etter motorbrems.
• Kontroller kjølevæsketemperaturen under prøvekjøring og se etter tegn til overoppheting.
• Test clutch, alle gir og revers. Lytt etter hvin eller kraftig klunk fra drivlinjen.
• Kjør over ujevn vei og kjenn etter slark, vandring eller klunkelyder fra forstillingen.
• Brems bestemt på et trygt sted. Bilen skal ikke trekke tydelig til én side.
• Sjekk at håndbrekket holder bilen og slipper helt.
• Test alt elektrisk utstyr, også varmeapparatvifte, viskere og instrumentbelysning.
• Se etter fukt under tepper, i bagasjerommet og rundt frontrute og bakrute.
• Be om dokumentasjon på rustsveising, motorarbeid, bremserehabilitering og eventuelle restaureringer.
• Kontroller understellsnummer og identitet opp mot vognkortet, særlig på biler som er restaurert eller bygget om.

En Opel Manta A med solid karosseri, fungerende mekanikk og god dokumentasjon kan være et pålitelig og relativt enkelt entusiastkjøretøy. På den andre siden er en rusten bil med skjulte sveiser og mangelfull historikk sjelden et godt kjøp, selv om motoren starter og bilen ser pen ut på avstand. For disse årsmodellene bør karosseriets tilstand veie tyngre enn motorvariant, utstyrsnivå og kosmetisk finish.