Toyota Carina pris

Toyota Carina fra 1980–1997 er generelt kjent som en svært driftssikker og enkel bil, særlig med bensinmotorene i 1,6- og 2,0-litersklassen. I dag er imidlertid alder, rust og tidligere vedlikehold langt viktigere enn den opprinnelige modellkvaliteten. Det finnes få eksemplarer igjen i Norge, og mange har gått langt eller vært lite påkostet de siste årene.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og understell

Rust er den klart viktigste svakheten på en eldre Carina. De tidlige modellene fra 1980-tallet er spesielt utsatt, men også Carina E fra 1992–1997 kan ha betydelig korrosjon.

Vanlige områder er:

• hjulbuer og kanter på forskjermene
• kanaler og jekkfester
• gulv og innerskjermer
• fjærbeinsfester og områder rundt bakstillingen
• dørfalser, bagasjelokk og under frontrute eller bakrute
• bremserør og drivstoffrør

Overflaterust er som regel overkommelig, men rust i bærende konstruksjoner, fjærbeinsfester eller kanaler kan bli både dyrt og vanskelig å reparere. På en bil med lav markedsverdi kan omfattende rust være en grunn til å gå videre til et annet eksemplar.

Slitasje i hjuloppheng og styring

Etter mange år kan foringer, bærekuler, endeledd og stabilisatorstag bli slitt. Det kan gi klunkelyder over ujevn vei, ustabil sporing eller ujevn dekkslitasje. På biler som har kjørt mye på dårlig vei, kan også støtdempere og fjærer være svekket.

Reparasjonene er vanligvis ikke blant de dyreste, men flere slitte deler samtidig kan gi en merkbar verkstedregning. Slark i hjulopphenget vil normalt også gi anmerkning på kontroll.

Bremser som henger eller ruster fast

Bremsecalipere, glidebolter og håndbrekkmekanisme kan sette seg etter lang tids bruk, særlig hvis bilen har stått mye. Symptomene er varm felg, bilen trekker til siden, dårlig håndbrekk eller ujevn bremsevirkning.

Bremserør og bremseslanger bør også undersøkes nøye på de eldste bilene. Selve bremsereparasjonen er normalt overkommelig, mens rustne rør og fastsittende komponenter kan gjøre jobben betydelig dyrere.

Registerreim og lekkasjer fra motoren

Mange av bensinmotorene i Carina-serien bruker registerreim, blant annet motorer fra A- og S-seriene. Intervallene varierer med motor og årsmodell, så dokumentasjon må kontrolleres mot riktig motorkode. En registerreim uten kjent skiftedato bør regnes som et umiddelbart vedlikeholdspunkt.

Oljesvetting fra ventildekselpakning, veivaksel- eller kamakseltetninger og andre pakninger er vanlig på så gamle motorer. Litt svetting er ikke nødvendigvis alvorlig, men oljedrypp på registerreim, dynamo eller eksosanlegg bør tas på alvor. Manglende oljeservice kan også føre til slitasje på ventiltog og i verste fall motoren.

Kjølesystem og overoppheting

Radiator, vannpumpe, termostat, kjøleslanger og ekspansjonstank blir sprø eller korroderer med alderen. En tett eller innvendig korrodert radiator kan gi høy motortemperatur, særlig ved køkjøring eller belastning.

En Carina-motor tåler normalt mye, men gjentatt overoppheting kan føre til skadet toppakning eller skjev topplokk. Tegn på problemer er bobler i ekspansjonstanken, kjølevæsketap, hvit røyk, ujevn gange ved kaldstart eller olje som ser gråbrun og kremaktig ut.

Forgasser og kaldstart på eldre bensinmodeller

Carina-modeller fra 1980- og første del av 1990-tallet kan ha forgassermotor, avhengig av motor og marked. Forgasseren, automatisk choke, vakuumslanger og tomgangssystemet kan gi startvansker, høyt forbruk eller ujevn tomgang når bilen blir gammel.

Dette er ofte reparerbart, men feilsøkingen kan ta tid fordi problemet kan skyldes flere små lekkasjer eller feil samtidig. Biler med elektronisk bensininnsprøytning har normalt færre slike problemer, men kan få tilsvarende alderstegn i slanger, sensorer og ledningsnett.

Tenningssystem og ujevn motorgange

Tennplugger, pluggledninger, fordelerlokk, rotor og tenningsspole er slitedeler på mange av bensinmotorene. Fukt eller sprekker i fordelerlokket kan føre til tungstartet motor og fusking, særlig i kaldt og vått vær.

På senere motorer med separate tenningsspoler kan også en tenningsspole svikte. Dette gir gjerne motorlampe, feiltenning og merkbart effekttap. Vanligvis er dette en moderat reparasjon, men feiltenning bør ikke ignoreres fordi katalysatoren kan skades.

Eksosanlegg og katalysator

Eksosanlegget har ofte begrenset levetid på biler som har gått mange år i norsk klima. Rustne skjøter, lyddempere og oppheng er vanlig. Katalysatoren kan også bli slitt eller skadet etter langvarig oljeforbruk eller feiltenning.

Et komplett eksosanlegg kan koste forholdsvis mye i forhold til bilens verdi. Kontroller derfor både lyd, avgasslukt og eventuelle varsellamper.

Girkasse, clutch og automatgir

Manuelle girkasser er som regel robuste, men høy kilometerstand kan gi slitt clutch, treg giring eller ulyd fra lager. En clutch som tar helt øverst, slurer under belastning eller lukter svidd, nærmer seg normalt utskifting.

Automatgir finnes på enkelte Carina-varianter og kan være holdbare ved riktig oljeservice. Rykk ved innkobling, sluring, forsinket revers eller manglende jevn giring kan derimot tyde på slitasje eller gammelt/lavt giroljenivå. På en så gammel bil kan en større automatkassereparasjon bli uøkonomisk.

Drivaksler og hjullagre

Drivakselmansjetter kan sprekke med alderen. Hvis fett lekker ut og skitt kommer inn, kan drivknuten begynne å klikke ved fullt rattutslag. Hjul- og drivaksellagre kan også gi rumling som øker med hastigheten.

Dette er normalt håndterbare reparasjoner, men ulyd bør undersøkes før kjøp. Et ødelagt drivledd kan i enkelte tilfeller utvikle seg til driftsstans.

Elektriske småfeil og brytere

Alder gir ofte problemer med:

• sentrallås og dørbrytere
• elektriske vindusheiser
• viskermotor og spylerpumpe
• varmeapparatvifte og motstand
• instrumentbelysning
• jordingspunkter og korroderte kontakter
• dynamo og starter

Slike feil er som regel ikke alvorlige hver for seg, men de kan være tidkrevende å spore. På biler med ettermontert alarm, stereo eller andre elektriske løsninger bør ledningsnettet kontrolleres ekstra nøye.

Varmeapparat og klimaanlegg

Varmeapparatet skal gi varm luft etter at motoren er blitt driftsvarm. Dårlig varme kan skyldes lav kjølevæske, termostat, tett varmeapparatregister eller feil i varmeapparatkranen.

Klimaanlegg var ikke standard på alle Carina-modeller. Hvis bilen har det, må man kontrollere at anlegget faktisk kjøler. Lekkasjer, defekt kompressor og mangel på riktig kjølemiddel kan gjøre reparasjonen kostbar.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på bukk, særlig kanaler, jekkfester, gulv, bremserør og fjærbeinsfester.
• Se etter fersk understellsmasse som kan skjule rust eller dårlig utførte sveiser.
• Kontroller at registerreimskift og annet motorvedlikehold er dokumentert.
• Start motoren kald. Den skal starte uten langvarig kinning og gå jevnt uten kraftig blå eller hvit røyk.
• Følg med på temperaturmåleren under prøvekjøring. Den skal holde seg stabil.
• Se etter oljedrypp og kjølevæskelekkasjer etter prøvekjøringen.
• Test alle gir, clutch, revers og eventuelt automatgir når bilen er både kald og varm.
• Lytt etter klunking fra forstilling, rumling fra hjullagre og klikkelyder fra drivknuter.
• Prøv bremsene i lav og moderat hastighet. Bilen skal ikke trekke til siden eller vibrere kraftig.
• Kontroller at håndbrekket holder bilen og slipper helt etter bruk.
• Test lys, varmeapparat, viftehastigheter, vindusheiser, sentrallås, viskere og instrumenter.
• Sjekk dekkalder, ujevn slitasje og om bilen sporer eller trekker til én side.
• Se etter forskjeller i lakk og panelklaringer som kan tyde på tidligere kollisjon.
• Kontroller understellsnummer og samsvar mellom motor, karosseri og vognkort, særlig på ombygde eller importerte biler.

Avsluttende vurdering

Toyota Carina har et godt rykte med god grunn: bensinmotorene og den grunnleggende mekanikken er ofte svært slitesterke. På et norsk eksemplar fra 1980–1997 er likevel rust, manglende vedlikehold og aldersrelaterte feil den største risikoen. Et rustfritt og dokumentert vedlikeholdt eksemplar kan være et enkelt og pålitelig bilhold, mens en billig bil med rust og flere utsatte reparasjoner raskt kan bli uøkonomisk.