Dodge Viper pris

Dodge Viper er en svært spesiell sportsbil med en stor og i hovedsak robust V10-motor. Den har likevel ikke samme driftsikkerhet og brukervennlighet som en vanlig serieprodusert bil, særlig fordi mange eksemplarer er eldre, importert fra USA og har vært brukt hardt på bane eller stått mye stille. De viktigste kontrollpunktene gjelder kjølesystem, clutch- og girkassehydraulikk, lekkasjer, elektriske komponenter og tidligere skader.

Vanlige problemer

Kjølesystem og overoppheting

Viper-motoren utvikler mye varme, og særlig første og andre generasjon kan få problemer med kjøling ved køkjøring, varm sommer eller hard belastning. Vanlige årsaker er aldrende radiator, sviktende elektrisk kjølevifte, defekte reléer, lekkasjer i slanger eller dårlig lufting av systemet.

På biler fra 1990-tallet og tidlig 2000-tall bør også radiatorens alder tas alvorlig. En bil som holder riktig temperatur under normal kjøring, kan likevel bli for varm under belastning.

• Når: Mest aktuelt på biler fra 1993–2002, men kjølesystemet kan naturligvis svikte på alle årsmodeller.
• Alvorlighet: Høy. Gjentatt overoppheting kan føre til toppakningsskade, skjeve topplokk eller alvorlig motorskade.
• Kostnad: Fra relativt moderat for slanger, reléer og termostat til høy for radiator, toppakning eller motorarbeid.

Lekkasjer fra motor og drivlinje

Eldre V10-motorer kan få oljesvetting eller lekkasjer fra ventildeksler, pakninger og simringer. Det er ikke uvanlig å se olje rundt girkasse, bakre veivakselpakning eller differensial på biler med høy alder og lite dokumentert vedlikehold.

En liten oljefilm er ikke nødvendigvis alvorlig på en eldre Viper, men drypp på bakken eller synkende oljenivå bør undersøkes nærmere. Lekkasjer kan også skyldes tidligere motorarbeid eller feil monterte pakninger.

• Når: Særlig på 1993–2002-modeller, men også aktuelt for senere biler.
• Alvorlighet: Vanligvis moderat, men lavt oljenivå eller lekkasje på clutchdeler kan bli alvorlig.
• Kostnad: Varierer mye etter hvor lekkasjen sitter. Simringer og arbeid rundt girkassen kan bli kostbart.

Clutch og hydraulikk

Clutchens hovedsylinder og slavesylinder er kjente kontrollpunkter på eldre Viper. Når hydraulikken begynner å svikte, kan pedalen bli myk, clutchen løse ut nær gulvet eller bilen bli vanskelig å sette i gir. Lekkasje fra slavesylinderen kan også forurense clutchområdet.

På biler som har stått lenge, kan tetninger tørke ut. Hard kjøring og banebruk gir i tillegg slitasje på clutchlamell, trykkplate og utløserlager.

• Når: Ofte fra rundt 60 000–120 000 kilometer, men alder og bruk betyr mer enn kilometerstand.
• Alvorlighet: Moderat til høy. Selve hydraulikken er ofte overkommelig, mens komplett clutchutskifting er mer kostbart.
• Kostnad: Fra noen tusen kroner for hydrauliske komponenter til et betydelig beløp når girkassen må ut for clutchbytte.

Girkasse, girspak og differensial

Den manuelle girkassen er i utgangspunktet solid, men kan få slitte synkroniseringer, særlig i andre og tredje gir, på biler som er kjørt hardt. Vanskelig innkobling, skrapelyder eller gir som hopper ut, bør ikke avskrives som «sportsbil-egenskaper».

Slark i girspakoverføring og slitte motor- eller girkassefester kan også gi upresis giring. Differensialen kan lage during eller klunkelyder ved belastningsendringer hvis lager, tannhjul eller drivledd er slitt.

• Når: Mest aktuelt på biler med høy kilometerstand eller mye banekjøring, uavhengig av generasjon.
• Alvorlighet: Moderat til høy.
• Kostnad: Reparasjon eller utskifting av girkasse og differensial kan bli svært dyrt, blant annet på grunn av begrenset tilgang på deler.

Drivaksel, drivledd og hjuloppheng

Kraftig V10-moment og bred bakhjulsdrift belaster drivlinjen betydelig. Slitte drivledd, mellomakselkomponenter, hjullager og opphengsforinger kan gi klunkelyder, vibrasjoner eller uro ved akselerasjon.

På biler som har fått mye banekjøring, bør man også se etter skader eller sprekker rundt opphengsinnfestinger. Senkede biler og biler med uoriginale hjul kan ha fått ekstra belastning på hjuloppheng og drivaksler.

• Når: Ofte fra rundt 80 000 kilometer, men kan oppstå tidligere etter hard bruk.
• Alvorlighet: Vanligvis moderat, men slitte eller skadde drivlinjekomponenter påvirker sikkerhet og kjøreegenskaper.
• Kostnad: Fra moderat for foringer og hjullager til høy for drivaksler eller omfattende opphengsarbeid.

Bremser og ABS

Bremsekomponenter ruster når bilen står mye stille, noe som er vanlig for Viper. Skjeve bremseskiver, fastsittende kalipere og sprø eller gamle bremseslanger er derfor aktuelle feil.

På biler med ABS skal varsellampen slukke etter start. Feil på hjulhastighetssensorer, ledningsnett eller ABS-enhet kan gi varsellampe og redusert funksjon. Enkelte eldre biler kan også ha uoriginale bremseoppgraderinger som ikke er korrekt montert eller dokumentert.

• Når: Alle generasjoner, særlig biler som brukes lite eller har stått lagret lenge.
• Alvorlighet: Høy når ABS eller kalipere er defekte.
• Kostnad: Vanlig bremseoverhaling er håndterbart, mens originale eller spesielle Viper-komponenter kan koste mye.

Elektriske feil og aldrende ledningsnett

På 1990-tallsbilene kan man møte sprø kontakter, dårlige jordingspunkter, sviktende reléer og småfeil i instrumenter, lys og brytere. Batteri og ladesystem bør være i god stand; lav spenning kan utløse flere tilsynelatende urelaterte feil.

Senere Viper-modeller har mer elektronikk og kan få feil på sensorer, instrumentpanel, sentrallås eller vindusheiser. Det er viktig å kontrollere at alle funksjoner virker, ettersom enkelte spesialdeler kan være vanskelige å skaffe.

• Når: Mest vanlig på eldre biler, men lagring, fukt og uoriginale ombygginger er viktigere enn årsmodell alene.
• Alvorlighet: Vanligvis lav til moderat, men feilsøking kan bli tidkrevende og dyr.
• Kostnad: Små elektriske feil kan være rimelige hvis de finnes raskt; ledningsnett og sjeldne moduler kan bli kostbare.

Karosseri, ramme og tidligere skader

Viper har lav bakkeklaring og kan ha fått skader på frontleppe, understell, kanaler eller eksosanlegg. Første og andre generasjon har i tillegg karosserideler som kan være dyre eller vanskelige å erstatte.

Undersøk bilen nøye for ulik lakktykkelse, skjeve paneler, sprekker i kompositt- eller glassfiberdeler og tegn på reparasjoner etter utforkjøring. Biler som er importert fra USA, bør kontrolleres mot historikk for kollisjon, flomskade og berging.

• Når: Alle årsmodeller.
• Alvorlighet: Fra kosmetisk til svært alvorlig dersom ramme eller innfestinger er skadet.
• Kostnad: Originale karosserideler og korrekt reparasjon kan bli svært dyrt.

Tak, dørpakninger og lekkasjer i kupeen

RT/10- og GTS-modeller med avtakbart tak eller eldre kalesjeløsninger kan få lekkasjer, sprø pakninger og vindstøy. Dør- og vindusjustering kan også være nødvendig, særlig hvis dørene har vært belastet eller bilen har vært demontert.

Fukt under tepper og i bagasjerommet kan gi lukt, korrosjon og elektriske feil. På en bil som brukes i norsk klima, er dette viktigere enn på en ren sommerbil i tørre områder.

• Når: Særlig på eldre Viper, men pakninger eldes på alle generasjoner.
• Alvorlighet: Vanligvis moderat, men langvarig fukt kan gi omfattende følgeskader.
• Kostnad: Pakninger og justering kan være kostbart på grunn av spesialdeler og arbeidstid.

Tenningssystem og sensorer

V10-motoren har flere tenningsrelaterte komponenter som kan gi ujevn gange eller misfire når de blir gamle. Tenningsspoler, tennpluggledninger der dette er aktuelt, tennplugger og veivaksel- eller kamakselsensorer bør vurderes ved startvansker eller motorlampe.

En motor som fusker under belastning, skal ikke kjøpes uten feilkodelesing og grundig diagnose. Feilen kan være enkel, men gjentatt misfire kan skade katalysatorene.

• Når: Mest aktuelt på eldre biler og biler med dårlig vedlikehold.
• Alvorlighet: Vanligvis moderat, men feil bruk kan føre til dyrere eksosskader.
• Kostnad: Ofte overkommelig for plugger, spoler og sensorer, men feilsøking kan ta tid.

Katalysatorer og eksosanlegg

Viper har et varmt og kraftig eksosanlegg. Katalysatorer kan bli skadet av misfire, og varmeskjold og eksosfester kan løsne eller begynne å rasle. På biler med sideeksos må man også kontrollere varmeskader på kanaler, innerskjermer og understell.

Mange biler har uoriginale eksosanlegg eller fjernede katalysatorer. Det kan gi problemer med støy, avgasskrav, EU-kontroll og godkjenning i Norge.

• Når: Alle generasjoner, særlig biler med ombygget eksos eller mye banebruk.
• Alvorlighet: Fra irritasjon til kostbar utskifting og problemer med godkjenning.
• Kostnad: Originale eller spesialtilpassede eksosdeler kan være dyre.

Hva du bør sjekke

• Be om dokumentasjon på service, kjølesystem, clutcharbeid og eventuelle motor- eller girkassereparasjoner.
• Sjekk amerikansk og norsk historikk for kollisjon, flomskade, berging og tidligere eiere.
• Start bilen kald. Den skal starte raskt, gå jevnt på tomgang og ikke ryke unormalt.
• Følg med på kjølevæsketemperaturen under prøvekjøring og ved stillestående tomgang etterpå.
• Se etter olje- og kjølevæskelekkasjer under motor, girkasse og differensial.
• Test clutchpedalen flere ganger. Den skal ha jevn motstand, og bilen skal ikke slure eller være vanskelig å sette i gir.
• Prøv alle gir både kald og varm. Lytt etter skraping, during og klunkelyder ved pådrag og motorbrems.
• Kontroller vibrasjoner ved akselerasjon og i jevn høy hastighet.
• Brems bestemt på et trygt sted. Bilen skal bremse rett, uten pulsering eller fastsittende kaliper.
• Kontroller at ABS- og motorlampe slukker etter start, og få lest ut feilkoder med egnet diagnoseutstyr.
• Undersøk ramme, innfestinger, understell og karosseri for skader, sveising og ujevn lakk.
• Se etter fukt under tepper, rundt dørpakninger og i bagasjerommet.
• Test vindusheiser, lys, instrumenter, varmeapparat, klimaanlegg, sentrallås og alle brytere.
• Kontroller dekkets alder, dimensjon og hastighetsmerking. Gamle dekk er spesielt risikable på en bil med så mye motorkraft.
• Få bilen undersøkt av et verksted eller en spesialist som kjenner Viper før kjøp. En vanlig bruktbilkontroll kan overse både modellspesifikke feil og tidligere baneskader.

Dodge Viper er ikke nødvendigvis en upålitelig bil, men alder, lavt produksjonsvolum og hard bruk gjør eksemplarenes tilstand svært ulik. En godt dokumentert, original og riktig lagret bil kan være et godt kjøp, mens en billig Viper med manglende historikk raskt kan bli svært kostbar. For norske biler fra 1993–2015 er tilstand, skadehistorikk og tilgang på deler viktigere enn selve kilometerstanden.