Mercedes-Benz B250 pris
En Mercedes-Benz B250 vil tape 50% av verdien over 7 år og ha en estimert videresalgsverdi på 35 834 kr i 2033.
Basert på 15 kjøretøy i det norske bruktbilmarkedet, med gjennomsnittlig årsmodell 2016 og dagens markedspris på ca. 72 354 kr. Prognosen tar hensyn til at elektriske biler typisk taper verdi raskere grunnet raske teknologioppgraderinger.
Verdivurdering
Umiddelbar rapport
Se hva bilen din er verdt
Tast inn regnummeret og få en fullstendig rapport.
- Eierhistorikk og heftelser
- EU-kontroll og kilometerstand
- Verdi og prisutvikling
Vanlige problemer og feil på Mercedes-Benz B250
En oversikt over kjente svakheter og hva du bør se etter – slik at du kan gjøre et tryggere kjøp.
Mercedes-Benz B 250 e (W 242) fra 2016 er en relativt sjelden elbil i Norge. Den har elektrisk drivlinje utviklet i samarbeid med Tesla, og er normalt en solid bil når høyvoltbatteriet og ladesystemet fungerer som de skal. Samtidig er modellen nå såpass gammel at batteritilstand, ladekomponenter og tilgang på spesialdeler bør undersøkes grundig før kjøp.
Vanlige problemer
Høyvoltbatteriet kan ha redusert kapasitet
B 250 e hadde som ny et batteri på rundt 28 kWh brutto og en oppgitt elektrisk rekkevidde på cirka 200 kilometer etter den daværende målemetoden. Reell rekkevidde var ofte lavere, særlig om vinteren.
Etter rundt 8–10 år kan batteriet ha merkbart redusert kapasitet, men variasjonen mellom bilene er stor. Mange korte turer, hyppig hurtig belastning og mye bruk i høy temperatur kan påvirke degraderingen, selv om batteriet har aktiv temperaturstyring.
- Hva merkes: Kortere rekkevidde enn forventet, raskere fall i batteriprosent eller uvanlig stor forskjell mellom beregnet og faktisk rekkevidde.
- Alvorlighetsgrad: Høy hvis flere batterimoduler må skiftes. Reparasjon kan bli svært kostbar, mens en kontrollert modulreparasjon i noen tilfeller er rimeligere enn komplett batteribytte.
- Når: Kan merkes fra cirka 150 000 kilometer eller etter mange år, men også tidligere ved ugunstig bruk.
Det finnes normalt ingen enkel prosentvis batterivisning i bilens instrumenter som alene gir et pålitelig svar. En uavhengig batteritest er derfor verdifull.
Feil i ladesystemet eller ombordladeren
Noen eldre B 250 e kan få problemer med å starte eller fullføre lading. Feilen kan ligge i ombordladeren, ladeinntaket, kontaktorer i høyvoltsystemet eller kommunikasjonen mellom bil og ladeutstyr.
- Hva merkes: Lading avbrytes, bilen nekter å ta imot strøm, eller det kommer feilmelding om høyvoltsystemet.
- Alvorlighetsgrad: Fra middels til høy. En løs kontakt eller feil i ladeutstyret er enkelt å håndtere, mens ombordlader eller høyvoltskomponenter kan bli dyrt.
- Når: Typisk på eldre biler og etter mange års bruk, ikke nødvendigvis ved en bestemt kilometerstand.
B 250 e har relativt begrenset ladehastighet sammenlignet med nyere elbiler. Det er derfor viktig å skille mellom normal, langsom lading og en faktisk ladefeil.
12-voltsbatteriet kan gi mange forskjellige feilmeldinger
Som på mange elbiler er 12-voltsbatteriet avgjørende for at bilen skal kunne aktivere høyvoltsystemet. Et svakt eller gammelt batteri kan føre til en rekke tilsynelatende alvorlige feilmeldinger.
- Hva merkes: Bilen starter ikke korrekt, flere varsellamper tennes, fjernkontrollen fungerer ustabilt, eller ladingen vil ikke begynne.
- Alvorlighetsgrad: Vanligvis lav til middels. Selve batteriet er ikke spesielt kostbart, men feilsøkingen kan bli dyr dersom problemet feiltolkes som en høyvoltfeil.
- Når: Ofte etter 4–6 år, avhengig av batteritype og bruk.
Sjekk om 12-voltsbatteriet er skiftet, og om bilen har fått programvareoppdateringer eller feilkoder som følge av lav spenning.
Slitasje i forstilling og hjuloppheng
B 250 e er tung i forhold til størrelsen på grunn av batteriet. Det belaster forstilling, bærekuler, endeledd og foringer mer enn på enkelte tilsvarende bensinmodeller.
- Hva merkes: Klunkelyder over humper, upresis styring, skjev dekkslitasje eller vibrasjoner.
- Alvorlighetsgrad: Vanligvis middels. Slitte endeledd og foringer er overkommelige reparasjoner, mens flere komponenter samtidig kan gi en merkbar verkstedregning.
- Når: Ofte fra rundt 100 000 kilometer, men norske veier og vinterbruk kan gi tidligere slitasje.
Bremser kan ruste på grunn av lite bruk
Regenerering tar mye av retardasjonen, slik at de mekaniske bremsene brukes mindre enn på en bensinbil. På biler som hovedsakelig kjøres rolig og i bytrafikk, kan bremseskiver ruste eller få ujevn overflate.
- Hva merkes: Risting ved bremsing, skrapelyder eller dårligere bremseeffekt på de første oppbremsingene.
- Alvorlighetsgrad: Lav til middels, men rustne skiver og fastsittende bremsekomponenter kan kreve utskifting.
- Når: Kan oppstå uavhengig av kilometerstand, særlig på biler som står mye.
Klimaanlegg og varmepumpe bør testes nøye
Elektrisk oppvarming og klimaanlegg er viktig for komfort og rekkevidde. Feil i klimaanlegget, elektrisk varmeelement eller kompressor kan bli kostbare, særlig dersom høyvoltskomponenter er involvert.
- Hva merkes: Dårlig varme, manglende kjøling, dugg på rutene eller uvanlig høyt strømforbruk.
- Alvorlighetsgrad: Fra middels til høy, avhengig av komponenten.
- Når: Vanligere på eldre biler, men ingen bestemt kilometergrense gjelder.
Dårlig varme om vinteren kan skyldes både klimaanlegget og lav batterispenning, så feilkoder bør leses ut før man konkluderer.
Elektronikk, sensorer og infotainment
Alder kan gi problemer med parkeringssensorer, klimabetjening, vindusheiser, sentrallås, infotainmentsystem og andre elektriske funksjoner. Dette er ikke nødvendigvis spesifikt for eldrivlinjen, men elektronikkfeil kan være tidkrevende å diagnostisere.
- Hva merkes: Periodiske varsler, svart skjerm, funksjoner som faller ut eller sensorer som gir feilmelding uten tydelig årsak.
- Alvorlighetsgrad: Vanligvis lav til middels, men enkelte styreenheter og ledningsnett kan bli kostbare.
- Når: Typisk aldersrelatert, særlig på biler som har stått mye ute.
Dekk og drivlinje
Den høye egenvekten og kraftige elmotoren gir belastning på dekk og drivaksler. Feil hjulstilling eller slitte foringer kan føre til rask dekkslitasje.
- Hva merkes: Ujevn dekkslitasje, vibrasjoner ved akselerasjon eller klikkelyder ved fullt rattutslag.
- Alvorlighetsgrad: Vanligvis middels.
- Når: Kan oppstå fra rundt 100 000 kilometer, men avhenger sterkt av kjørestil og veiforhold.
Hva du bør sjekke
- Be om dokumentasjon på batterikapasitet eller batteritest. Sammenlign faktisk rekkevidde med temperatur, kjørestil og kjørelengde – ikke bare tallet i instrumentpanelet.
- Prøv lading fra kald bil med bilens egen ladekabel. Kontroller at lading starter, at den ikke avbrytes, og at ladeporten og kontakten er uskadde.
- Undersøk om det finnes feilkoder i høyvoltsystemet, og få gjerne et Mercedes-verksted eller elbilkyndig verksted til å lese ut systemet.
- Test 12-voltsbatteriet og spør når det sist ble skiftet.
- Prøv varmeapparat og klimaanlegg i både kjøle- og varmemodus. Kontroller at rutene avdugges normalt.
- Kjør over ujevnt underlag med åpne vinduer og lytt etter klunking fra forstillingen.
- Brems bestemt flere ganger på et trygt sted. Kjenn etter vibrasjoner, skrapelyder eller at bilen trekker til siden.
- Kontroller dekkene for skjev slitasje, og se etter forskjell i mønsterdybde mellom høyre og venstre side.
- Test alle elektriske funksjoner, inkludert parkeringssensorer, vindusheiser, sentrallås, lys, setevarme og infotainment.
- Sjekk bilens historikk for tilbakekallinger, servicekampanjer, kollisjonsskader og eventuelle reparasjoner på høyvoltsbatteriet.
- Undersøk rust på understell, bremser, dørkanter og bakluke. Batterikassen under bilen bør også inspiseres for skader eller deformasjoner.
Mercedes-Benz B 250 e kan være et fornuftig kjøp som rimelig by- og pendlerbil, men den korte rekkevidden og alderen gjør batteri- og ladehistorikken viktigere enn vanlig servicebok alene. Kjøp helst et eksemplar med dokumentert god batterikapasitet, fungerende lading og en fersk tilstandsrapport; en billig bil med ukjent høyvoltfeil kan raskt bli dyr.
Redaksjonelt sammendrag basert på allment kjente forhold for modellen. Sjekk alltid den konkrete bilens tilstand og historikk før kjøp.
Andre Mercedes-Benz-modeller
Mercedes-Benz E-Klasse
242 167 kr snitt
1429 kjøretøy
Mercedes-Benz C-Klasse
241 068 kr snitt
1308 kjøretøy
Mercedes-Benz A-Klasse
186 037 kr snitt
617 kjøretøy
Mercedes-Benz GLC-Klasse
357 079 kr snitt
567 kjøretøy
Mercedes-Benz EQC-Klasse
390 037 kr snitt
487 kjøretøy
Mercedes-Benz B-Klasse
104 640 kr snitt
416 kjøretøy
Om Mercedes-Benz B250-priser
Gjennomsnittsprisen for en Mercedes-Benz B250 i Norge er 72 354 kr, basert på 15 kjøretøy i bruktbilmarkedet. Prisene varierer fra 54 532 kr til 89 532 kr.
Medianprisen er 74 532 kr, som betyr at halvparten av annonsene er priset under dette beløpet. Prisforskjellen mellom snittpris og medianpris kan indikere om det er noen dyre toppmodeller som trekker snittet opp.
Basert på vår verdianalyse vil en gjennomsnittlig Mercedes-Benz B250 (2016-modell) tape ca. 50% av dagens markedsverdi over de neste 7 årene, med en estimert videresalgsverdi på 35 834 kr. Verdifallet er størst de første årene og flater ut over tid.
Planlegger du å kjøpe en Mercedes-Benz B250? Sjekk regnummeret for å se fullstendig historikk, EU-kontroll, heftelser og mer for en spesifikk bil.