Mercedes-Benz Sprinter 313 pris

Mercedes-Benz Sprinter 313 fra 2012 er normalt en W906 med 2,1-liters firesylindret CDI-dieselmotor, som oftest motorfamilien OM651. Den har generelt et godt rykte som arbeidsbil, men levetiden avhenger sterkt av service, rustbeskyttelse, last og kjøremønster. Mange eksemplarer har gått langt, og feilene blir gjerne kostbare når flere slitasjepunkter opptrer samtidig.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og chassis

Rust er en av de viktigste svakhetene på W906 Sprinter, særlig på biler som har gått i norsk vinterklima.

Typiske områder er:

• Nederkant av skyvedører og bakdører
• Dørfalser og hjørner
• Rundt frontruten
• Skjøter i tak og karosserisider
• Hjulkasser og stigtrinn
• Ramme, traverser og innfestinger under bilen

Rust kan begynne som kosmetiske bobler, men utvikle seg til svekkede karosserifester eller rammedeler. På biler fra rundt 2010–2012 er grundig kontroll av understellet viktig. Overflaterust er normalt håndterbart, mens rust i bærende konstruksjoner kan bli svært kostbart og i verste fall føre til mangel på EU-kontroll.

Registerkjede og kjededrift på OM651

2,1-liters OM651 bruker registerkjede. Kjedet sitter på girkassesiden av motoren, noe som gjør en eventuell reparasjon mer arbeidskrevende enn på motorer der kjedet sitter foran.

Tegn på problemer kan være:

• Raslelyd ved kaldstart
• Ujevn gange eller startvansker
• Feilkoder for kamaksel- og veivakselsynkronisering
• Motorlampe

Det er ikke slik at alle 2012-modeller får kjedetrøbbel, men høy kjørelengde, lange oljeskiftintervaller og mangelfull service øker risikoen. Dersom kjedet eller strammeren må skiftes, kan kostnaden bli høy fordi arbeidet er omfattende.

EGR-ventil og sot i innsugssystemet

EGR-ventilen kan sote seg fast, særlig på biler som hovedsakelig har kjørt korte turer eller mye tomgang. Det kan gi:

• Nedsatt motorkraft
• Ujevn gange
• Motorlampe
• Nødmodus
• Økt røykutvikling

Sotbelegg i innsug og EGR-systemet blir vanligere ved høy kilometerstand, ofte fra omtrent 150 000 kilometer og oppover, men kjøremønsteret er viktigere enn kilometerstanden. Rengjøring kan være tilstrekkelig i enkelte tilfeller, mens EGR-ventilen eller andre komponenter må skiftes i andre.

Dieselpartikkelfilter og regenerering

Mange 2012-modeller har dieselpartikkelfilter (DPF). Ved mye småkjøring kan filteret bli fullt før det rekker å regenerere ordentlig.

Mulige symptomer er:

• DPF- eller motorlampe
• Redusert motoreffekt
• Høyere drivstofforbruk
• Hyppige regenereringer
• Nødmodus

Et filter som bare er delvis belastet, kan noen ganger renses gjennom riktig regenerering eller profesjonell rengjøring. Et fysisk skadet eller svært tett filter kan derimot bli dyrt å skifte. Feil på differansetrykksensor eller temperatursensor kan også gi DPF-relaterte feilkoder uten at selve filteret er ødelagt.

Turbolader, ladeluftslanger og aktuator

Lekkasjer i ladeluftslanger, intercooler eller slangekoblinger er ikke uvanlig på varebiler med høy kjørelengde. Turbosystemet kan også få problemer med aktuatoren eller variabel turbingeometri.

Tegnene er gjerne:

• Suselyd ved belastning
• Svak eller ujevn akselerasjon
• Blå eller svart røyk
• Motorlampe
• Nødmodus

En løs eller sprukket slange er vanligvis en moderat reparasjon. Selve turboladeren eller aktuatoren kan derimot bli betydelig dyrere, særlig dersom flere komponenter er skadet.

Injektorer og diesellekkasjer

Dieselinjektorer og tetningene rundt dem kan begynne å lekke på motorer med høy kjørelengde. Lekkasjer rundt injektorene kan gi sot og avleiringer på toppen av motoren, ofte omtalt som «black death».

Se etter:

• Diesellukt
• Soting rundt injektorene
• Pufsing eller tikking fra toppen av motoren
• Vanskelig start
• Ujevn motorgange

Hvis lekkasjen oppdages tidlig, kan det være en relativt begrenset jobb. Fastbrente injektorer og skadede seter kan gjøre reparasjonen vesentlig dyrere.

Clutch, dobbeltmassesvinghjul og manuell girkasse

På biler som har gått med tung last, tilhenger eller mye bykjøring, kan clutch og dobbeltmassesvinghjul være utslitt fra rundt 150 000–250 000 kilometer. Levetiden varierer mye.

Typiske tegn er:

• Vibrasjoner ved igangsetting
• Rasle- eller klunkelyd på tomgang
• Sluring under kraftig akselerasjon
• Tung eller ujevn clutchpedal
• Vanskelig giring

Når dobbeltmassesvinghjul og clutch skiftes samtidig, blir kostnaden ofte betydelig. På biler med automatisert manuell girkasse, dersom bilen er utstyrt med dette, kan også aktuator og styring gi ekstra reparasjonskostnader. De fleste 313-eksemplarer i Norge har imidlertid vanlig manuell girkasse, men dette bør bekreftes på den aktuelle bilen.

Drivaksel, mellomlager og differensial

Kardangakselens mellomlager, kryss og støttelager kan bli slitt på biler med høy kilometerstand. Det kan merkes som:

• Klunk ved pådrag eller avslag
• Vibrasjoner ved bestemte hastigheter
• Dunk når man setter bilen i gir
• Summing eller during fra drivlinjen

Slitasje i differensial eller lager kan også gi en konstant during som øker med hastigheten. Et mellomlager er normalt enklere å reparere enn en slitt differensial, men også mindre drivlinjereparasjoner kan bli kostbare på en tung varebil.

Forstilling, styreledd og hjuloppheng

Sprintere som har kjørt mye med tung last, på dårlig vei eller som arbeidsbiler, får ofte slitasje i:

• Bæreledd
• Styrestag og endeledd
• Stabiliseringsstag
• Hjullager
• Støtdempere
• Fjær- og bladfjærfester

Klonking på ujevn vei, slark i rattet og ujevn dekkslitasje er typiske tegn. Slitte bærekuler og styreledd er sikkerhetskritiske og kan gi mangel på EU-kontroll. Selve delene er ofte overkommelige, men flere slitte komponenter samtidig kan gi en merkbar verkstedregning.

Fjærer og bladfjærer

Bakfjærer og bladfjærfester kan bli svekket eller sprekke, spesielt på biler som ofte er kjørt tungt eller overlastet. En bil som siger skjevt bak, har uvanlig lav høyde eller gir kraftige slag fra bakakselen, bør undersøkes nærmere.

Kontroller også fjærbraketter og innfestinger for rust. Rust i disse områdene kan være mer alvorlig enn selve fjærbruddet.

ABS-sensorer og elektriske feil

ABS-sensorer, ledningsnett og kontakter ved hjulene er utsatt for fukt, salt og mekanisk belastning. Feil kan gi ABS-, ESP- eller antispinnlampe.

Andre elektriske problemer kan omfatte:

• Svakt batteri eller dårlig ladespenning
• Feil i jordingspunkter
• Sentrallås og dørlåser
• Slitte ledninger i dørgjennomføringer
• Feil på brytere og instrumentrelaterte funksjoner

En enkel sensor kan være rimelig å skifte, mens feilsøking i ledningsnett eller styreenheter kan bli mer tidkrevende.

Klimaanlegg og varmeanlegg

Klimaanlegget kan få lekkasjer i kondensator, rør eller kompressor med årene. På varebiler med ekstra bakre varmeanlegg eller klimaanlegg er det flere slanger, ventiler og koblinger som kan lekke.

Sjekk om:

• Anlegget gir tydelig kald luft
• Varmeapparatet fungerer på alle trinn
• Kupeviften lager ulyd
• Det er fukt eller kjølevæskelukt i kupeen
• Motoren holder normal driftstemperatur

Manglende kjøling kan skyldes en enkel lekkasje, men kompressor eller fordampere kan bli kostbare å reparere.

Hva du bør sjekke

• Undersøk rust grundig, også under bilen, på rammen, rundt frontruten, ved skyvedøren og i dørfalser. Se etter fersk understellsbehandling som kan skjule rust.
• Start motoren kald. Lytt etter rasling fra registerkjedet og se etter ujevn gange, mye røyk eller diesellukt.
• Kontroller servicehistorikken. Se spesielt etter dokumentasjon på oljeskift, registerkjedearbeid, DPF/EGR, clutch og større understellsreparasjoner.
• Prøvekjør med belastning. Motoren skal trekke jevnt uten nødmodus, kraftige rykk eller uvanlig turbosus.
• Test clutchen i et høyt gir ved lavt turtall. Turtallet skal ikke stige uten at bilen akselererer tilsvarende.
• Lytt etter drivlinjeklunk og vibrasjoner ved pådrag, avslag og giring.
• Kjør over ujevn vei og lytt etter klunk fra forstilling og bakstilling.
• Kontroller varsellamper før og etter start. ABS-, ESP-, motor- eller DPF-lamper skal ikke stå på.
• Les ut feilkoder, også når ingen varsellampe lyser. Dette er særlig nyttig for DPF, EGR, ladetrykk og injektorer.
• Sjekk dekk og hjulstilling. Ujevn slitasje kan avsløre slark, skjevheter eller problemer etter tung belastning.
• Se etter spor av lekkasjer fra motor, girkasse, differensial, servostyring og kjølesystem.
• Kontroller nyttelast og faktisk bruk. En Sprinter som jevnlig har vært overlastet, kan ha betydelig mer slitasje enn kilometerstanden tilsier.

Mercedes-Benz Sprinter 313 fra 2012 kan være et solid og holdbart arbeidsverktøy når den er riktig vedlikeholdt. Den største risikoen ligger vanligvis ikke i én bestemt konstruksjonsfeil, men i kombinasjonen av rust, høy kjørelengde, tung bruk og kostbare diesel- og drivlinjekomponenter. En rustfri bil med god dokumentasjon og jevn motorgange er langt mer interessant enn et rimelig eksemplar med ukjent historikk.