Mercedes-Benz Sprinter-Klasse pris

Mercedes-Benz Sprinter har vært en svært utbredt varebil i Norge siden 1990-tallet, og den har generelt et godt rykte for solide motorer og lang levetid. Samtidig er dette arbeidsbiler som ofte har gått langt, trukket tungt og hatt krevende bruk; servicehistorikk, rust og påbygg betyr derfor ofte mer enn selve modellåret. Problemene varierer mye mellom første generasjon (W901–W905), andre generasjon (W906, 2006–2018) og dagens generasjon (W907/W910, fra 2018).

Vanlige problemer

Rust i karosseri og ramme

Rust er en av de viktigste svakhetene, særlig på eldre Sprintere og biler som har gått mange vintre på saltede norske veier. Typiske områder er:

• Nedre kant av skyvedører og bakdører
• Hjulkasser, kanaler og stigtrinn
• Dørfalser og rundt frontruten
• Skjøter i tak og karosseri
• Innfestinger for fjærer, støtdempere og påbygg
• Ramme, traverser og braketter under bilen

På W901–W905 er omfattende rust vanlig på biler fra slutten av 1990-tallet og første halvdel av 2000-tallet. Også W906 kan få betydelig rust, særlig fra omtrent 8–12 års alder og oppover. Rust i bærende konstruksjoner eller rundt fjær- og akselinnfestinger kan bli kostbart og i verste fall føre til mangel på EU-kontroll.

Dieselinjektorer og lekkasje rundt injektorene

Flere CDI-motorer kan få lekkasje mellom injektor og topplokk. Kobbertetningen slipper da forbi forbrenningsgasser, og det dannes et svart, tjæreaktig belegg rundt injektoren. Dette omtales ofte som «black death».

Problemet er særlig kjent på enkelte OM611-, OM646- og OM651-motorer, og oppstår gjerne etter høy kilometerstand, ofte fra rundt 150 000 kilometer og oppover. Oppdages det tidlig, kan det være en relativt begrenset reparasjon. Hvis injektoren har satt seg fast eller topplokket er skadet, kan jobben bli betydelig dyrere.

Se også etter:

• Diesellukt i motorrommet
• Tikkende eller blåsende lyd fra toppen av motoren
• Sot eller tjære rundt injektorene
• Ujevn gange og vanskelig kaldstart

EGR-ventil, innsug og sotproblemer

EGR-ventilen og innsugssystemet kan sote igjen, særlig på biler som går mye småkjøring, tomgangskjøring eller med lav belastning. Dette gjelder mange av dieselmotorene i W906, blant annet OM646, OM651 og V6-motoren OM642.

Symptomer kan være:

• Redusert motorkraft
• Motorlampe
• Nødmodus
• Ujevn gange
• Høyt drivstofforbruk

Rengjøring kan være tilstrekkelig i noen tilfeller, men EGR-ventil, aktuator eller kjøler må av og til skiftes. På V6-dieselen kan sot og oljeforurensning i innsugssystemet gjøre reparasjonen mer omfattende.

Dieselpartikkelfilter og regenerering

Sprintere med DPF, særlig fra rundt 2009 og fremover, kan få problemer dersom bilen hovedsakelig brukes til korte turer. Filteret trenger jevnlig høy eksostemperatur for å brenne bort sot. Avbrutte regenereringer kan føre til tett filter, økt oljenivå eller redusert motoreffekt.

Feilen oppstår ikke ved en bestemt kilometerstand, men er vanligst på biler med mye bykjøring og tomgang. Et DPF kan vare lenge ved riktig bruk, men utskifting av filter og eventuelle differansetrykksensorer kan bli kostbart. Feil på EGR, glødeplugger eller temperatursensorer kan også hindre regenerering.

Turbolader og ladeluftsystem

Slitte eller sotede turboaktuatorer, lekkasjer i ladeluftslanger og sprekker i intercooler eller rør kan gi effekttap. På enkelte motorer kan turboen også få slitasje etter høy kilometerstand eller mangelfull oljeservice.

Vanlige tegn er:

• Ujevn kraft ved pådrag
• Plystre- eller hylelyd
• Svart røyk
• Nødmodus
• Feilkoder for ladetrykk

En lekk slange er som regel langt rimeligere å reparere enn en utslitt turbolader. Det er derfor viktig å få feilkoden diagnostisert før turboen dømmes defekt.

Registerkjede på enkelte motorer

OM651-motoren, som ble brukt i mange Sprintere fra rundt 2009, har registerkjede på girkassesiden av motoren. Kjedet og strammeren kan få slitasje, særlig ved høy kilometerstand, lange oljeskiftintervaller eller mangelfull service.

Rasling ved kaldstart kan være et varselsymptom, men fravær av lyd utelukker ikke slitasje. Reparasjonen er mer arbeidskrevende enn på motorer med registerreim, fordi registeret sitter vanskelig tilgjengelig. Et kjedebrudd kan føre til omfattende motorskade.

På eldre motorvarianter kan registerreim være aktuelt. Der må dokumentasjon på skiftintervall og siste reimskift kontrolleres nøye.

V6-diesel: oljelekkasjer og innsugsproblemer

OM642 V6-dieselen i enkelte Sprintere er sterk og behagelig, men kan få flere kostbare feil etter høy kilometerstand. Vanlige områder er:

• Oljelekkasje fra oljekjølerens tetninger
• Sot og avleiringer i innsugssystemet
• EGR-relaterte feil
• Slitasje i swirl-flaps eller aktuator
• Lekkasjer i ladeluftsystemet

Olje i V-en mellom sylinderrekkene eller rundt oljekjøleren bør undersøkes nærmere. Reparasjonen kan bli omfattende fordi flere komponenter må demonteres for å komme til.

Glødeplugger og glødepluggstyring

Glødeplugger og styreenhet kan svikte, særlig på eldre CDI-motorer med høy kilometerstand. Bilen kan fortsatt starte i varmt vær, men få tung kaldstart, ujevn gange og mye hvit røyk når temperaturen synker.

Glødeplugger kan sette seg fast i topplokket. Da øker risikoen for at de knekker under demontering, noe som gjør reparasjonen mer omfattende.

Clutch, dobbeltmassesvinghjul og manuell girkasse

Mange Sprintere har gått med tung last, tilhenger eller mye bykjøring. Det gir belastning på clutch og dobbeltmassesvinghjul. Typiske symptomer er:

• Vibrasjoner ved igangsetting
• Raslelyd på tomgang
• Sluring ved kraftig pådrag
• Tung eller ujevn clutchpedal

Levetiden varierer kraftig med bruk, men problemer kan oppstå fra rundt 150 000–250 000 kilometer. Utskifting av clutch og dobbeltmassesvinghjul er normalt en kostbar jobb.

På eldre biler bør også girkassen prøves for ulyd, vanskelige girskift og at girene ikke hopper ut under belastning.

Automatgirkasse

Sprinter har vært levert med ulike automatløsninger gjennom årene. På eldre biler kan manglende oljeskift gi harde girskift, sluring eller nøddrift. På nyere biler med 7G-Tronic er også ventilhus, solenoider og elektronikk mulige feilkilder, selv om mange girkasser fungerer godt ved riktig vedlikehold.

Kontroller at:

• Girkassen girer jevnt både kald og varm
• Revers kobler inn uten lang forsinkelse
• Det ikke er vibrasjoner ved lett akselerasjon
• Olje- og filterskift er dokumentert

Drivaksel, mellomaksel og differensial

Slitte kryss, støttelager og fleksible koblinger i mellomakselen kan gi klunking eller vibrasjon ved pådrag og av-/pådrag. Dette er ikke uvanlig på biler med høy kilometerstand eller tung drift.

Slitte motor- og girkassefester kan gi tilsvarende symptomer. Bakakselen bør også kontrolleres for oljelekkasjer og hvinende eller rumlende lyd under kjøring. Ulyd som endrer seg med hastighet, men ikke motorens turtall, kan tyde på aksel- eller lagerproblemer.

Fjæring, støtdempere og hjuloppheng

Tunge laster sliter på:

• Fjærblader og fjærfester
• Støtdempere
• Bæreledd og endeledd
• Hjullager
• Stabiliseringsstag og foringer

På varebiler med mye tung last kan fjærer være knekt eller sige. Ujevn dekkslitasje kan tyde på slitte foringer, feil hjulstilling eller skader etter tung belastning. På enkelte biler kan også ABS-ledninger og sensorer få skader ved hjuloppheng eller rust.

Elektriske feil og ledningsnett

Alder, fukt og ettermontert utstyr gir en del elektriske problemer. Vanlige feilkilder er:

• Korroderte kontakter
• Fukt i sikrings- og styreenheter
• Brudd i ledninger ved dører og bakdører
• Sviktende sentrallås og vindusheiser
• Feil på ABS-, ESP- eller hjulhastighetssensorer
• Dårlig batteri eller dynamo

Ombygde varebiler, kjølebiler, minibusser og bobiler kan ha ekstra ledningsnett og utstyr som er koblet uheldig. Kontroller derfor alt ettermontert utstyr nøye.

AdBlue, NOx-sensorer og eksosrensesystem på nyere biler

Sprintere med Euro 6-motorer, særlig W907/W910 fra 2018 og fremover, bruker AdBlue og flere sensorer i eksosanlegget. Feil på NOx-sensor, AdBlue-pumpe, varmeelement eller doseringssystem kan gi varsler og i enkelte tilfeller nedtelling til startnekt.

Dette er normalt ikke en motorhavari-feil, men kan bli kostbart fordi flere komponenter er dyre og systemet krever diagnoseutstyr. På biler som har gått mye småkjøring, bør du spørre om historikk for AdBlue- og DPF-feil.

Startbatteri, dynamo og start/stopp-system

Nyere Sprintere har mye elektronikk og kan reagere på lav batterispenning med en rekke tilsynelatende urelaterte feilmeldinger. Dårlig batteri, dynamo eller jordingsforbindelser kan blant annet utløse varsler for ESP, girkasse og motorstyring.

Et batteribytte bør ofte følges av korrekt registrering eller tilpasning i bilens system, avhengig av utstyrsnivå og årsmodell.

Hva du bør sjekke

• Undersøk rust grundig, særlig under bilen, på rammen, rundt frontruten, skyvedøren, bakdørene og ved fjær- og støtdemperinnfestinger.
• Se etter oljefilm og sot rundt injektorene. Svart, hardt belegg eller diesellukt i motorrommet bør undersøkes før kjøp.
• Start bilen kald. Den skal starte uten langvarig kinning, kraftig risting eller mye hvit røyk.
• Lytt etter rasling fra registerområdet, spesielt ved kaldstart på motorer med registerkjede.
• Prøvekjør med belastning og i motbakke. Motoren skal trekke jevnt uten nødmodus, krafttap eller unormale turbo- og luftlekkasjelyder.
• Kontroller DPF- og AdBlue-varsler. En nylig slettet feilkode er ikke det samme som at problemet er løst.
• Prøv clutch og girkasse både kald og varm. Se etter sluring, vibrasjoner, klunking og harde eller forsinkede girskift.
• Kjenn etter vibrasjoner fra drivlinjen ved pådrag, motorbrems og ved overgang mellom fremover og revers.
• Kontroller fjærer, hjullager og dekk. Ujevn dekkslitasje eller skjev bil kan tyde på slitasje eller overbelastning.
• Test alt elektrisk utstyr, inkludert sentrallås, dører, varmeapparat, klimaanlegg, parkeringssensorer og eventuelle påbygg.
• Be om full service- og reparasjonshistorikk. Kontroller spesielt oljeintervaller, registerreim der det er aktuelt, girkasseservice, DPF-arbeid og AdBlue-reparasjoner.
• Sjekk kilometerstanden mot EU-kontroller, verkstedkvitteringer og påbyggdokumentasjon. Sprintere kan ha hatt flere eiere og svært ulik belastning.
• Få en diagnoseutlesning før kjøp, helst med Mercedes-kompatibelt utstyr. Det kan avdekke lagrede feil som ikke vises i instrumentpanelet.

Sprinter er i utgangspunktet en robust varebil, og riktig vedlikeholdte eksemplarer kan gå svært langt. De største økonomiske risikoene er vanligvis rust, diesel- og utslippssystemer, drivlinje og kostbare reparasjoner på biler med hard eller dårlig dokumentert bruk. En velholdt bil med god historikk er derfor langt mer interessant enn en rimelig Sprinter med lav pris, men ukjent fortid.