Mercedes-Benz Vito-Klasse pris
En Mercedes-Benz Vito-Klasse vil tape 35% av verdien over 7 år og ha en estimert videresalgsverdi på 217 413 kr i 2033.
Basert på 208 kjøretøy i det norske bruktbilmarkedet, med gjennomsnittlig årsmodell 2014 og dagens markedspris på ca. 336 712 kr. Prognosen tar hensyn til at diesel har noe raskere verdifall grunnet utslippsreguleringer.
Verdivurdering
Umiddelbar rapport
Se hva bilen din er verdt
Tast inn regnummeret og få en fullstendig rapport.
- Eierhistorikk og heftelser
- EU-kontroll og kilometerstand
- Verdi og prisutvikling
Vanlige problemer og feil på Mercedes-Benz Vito-Klasse
En oversikt over kjente svakheter og hva du bør se etter – slik at du kan gjøre et tryggere kjøp.
Mercedes-Benz Vito er en praktisk varebil med gode kjøreegenskaper og generelt solide dieselmotorer. Påliteligheten varierer imidlertid mye mellom generasjonene: rust og elektriske feil preger særlig eldre Vito, mens nyere W447 vanligvis har færre grunnleggende problemer, men kan bli kostbar ved feil på utslippssystem, automatgirkasse eller firehjulsdrift.
Vanlige problemer
Rust og karosseriskader
Rust er et av de viktigste kontrollpunktene, særlig på Vito W638 (1999–2003) og W639 (2003–2014). Vanlige områder er:
- Nedre del av skyvedører og bakdører
- Hjulbuer, kanaler og jekkfester
- Dørfalser og skjøter i karosseriet
- Rundt frontruten
- Under plastlister og innfestinger
- Gulv og rammeområder på biler som har gått mye i salt eller med skader
På W639 kan rusten være omfattende uten at den synes godt ved en vanlig utvendig inspeksjon. Gjennomrustede kanaler, gulv eller bærende konstruksjoner kan bli svært kostbart å utbedre og i enkelte tilfeller gjøre bilen lite lønnsom å reparere.
W447 (fra 2014) har normalt bedre rustbeskyttelse, men lakkskader, steinsprut og rust rundt skadde områder forekommer fortsatt. Tidligere varebiler med hard bruk bør undersøkes nøye.
Dieselpartikkelfilter, EGR-ventil og utslippssystem
Dieselmotorene i nyere Vito kan få problemer hvis bilen hovedsakelig brukes til korte turer:
- EGR-ventilen kan sotes igjen eller begynne å henge.
- Dieselpartikkelfilteret (DPF) kan bli fullt eller få problemer med regenerering.
- Differansetrykksensorer og temperatursensorer kan gi feilmeldinger.
- På nyere Euro 6-motorer kan også AdBlue- og SCR-systemet føre til varsellamper og startbegrensning.
Dette er mest aktuelt på biler som går mye i bytrafikk, står mye på tomgang eller brukes med lav belastning. Feil kan oppstå fra rundt 100 000 kilometer, men varierer kraftig med kjøremønster og vedlikehold. Rengjøring eller sensorskift kan være overkommelig, mens nytt partikkelfilter, EGR-system eller SCR-komponenter kan bli dyrt.
Turbolader og innsug
Dieselmotorene er avhengige av et tett og riktig fungerende ladeluftsystem. Slitte eller sprukne slanger, lekkasjer i intercooler-systemet og feil på turboens regulering kan gi:
- Dårlig motorkraft
- Nødmodus
- Ujevn akselerasjon
- Plystrelyd eller unormalt høy turbostøy
- Svart røyk ved belastning
På eldre W639 med OM646- og enkelte OM651-motorer kan slitasje i turbo, vakuumstyring og innsugssystem bli aktuelt ved høy kilometerstand, ofte over 150 000–200 000 kilometer. Selve turboladeren er en kostbar reparasjon, men en lekk slange eller defekt vakuumventil er langt rimeligere.
Registerkjede på OM651-dieselmotoren
En del Vito W639 og tidlige W447 er levert med OM651-dieselmotor. Denne har registerkjede, og kjedestøy eller slitasje kan forekomme, særlig på motorer med høy kilometerstand eller mangelfull oljeservice.
Kjedet sitter på girkassesiden av motoren, noe som gjør en større reparasjon arbeidskrevende. Rasling ved kaldstart, ujevn motorgange eller feilkoder for kamakselsynkronisering bør tas alvorlig. Registerhavari kan gi omfattende motorskade.
Ikke alle OM651-motorer får dette problemet, og servicehistorikk er viktig. Oljeskiftintervaller bør ikke ha vært strukket unødvendig langt.
Lekkasjer i diesel- og oljesystemet
På eldre dieselmotorer, særlig OM646, er det kjent at tetningene rundt dieselinjektorene kan begynne å lekke. Dette omtales ofte som lekkasje fra injektorsetet eller «black death» når sot og dieselolje bygger seg opp rundt injektoren.
Tegn kan være:
- Diesellukt i motorrommet
- Soting eller tjæreaktig belegg rundt injektorene
- Fresende lyd fra motoren
- Vanskelig demontering av fastbrente injektorer
Jo lenger problemet får utvikle seg, desto dyrere blir rengjøring og reparasjon. På eldre motorer bør også oljelekkasjer fra veivhusventilasjon, vakuumpumpe og pakninger kontrolleres.
Automatgirkasse
Vito er levert med flere automatiske girkasser, avhengig av generasjon og motor:
- Eldre 5-trinns automat
- 7G-Tronic på en del W639 og W447
- 9G-Tronic på nyere W447
- 7G-DCT dobbeltclutchkasse på enkelte nyere, forhjulsdrevne varianter
Girkassene kan være holdbare når oljen er skiftet korrekt, men problemer oppstår ofte ved høy kilometerstand eller tung bruk. Symptomer er:
- Rykk ved igangkjøring eller girskift
- Forsinket innkobling av revers eller drive
- Sluring ved belastning
- Vibrasjoner ved jevn fart
- Feilmelding eller nødmodus
På 7G-Tronic kan ventilhus, elektrisk styreenhet og momentomformer bli kostbare feilkilder. På dobbeltclutchkassen kan clutchpakke, aktuator eller svinghjul gi tilsvarende kostnader. Dokumentasjon på girkasseolje og filterskift er derfor viktig, selv om enkelte serviceplaner har hatt lange intervaller.
Manuell girkasse, clutch og dobbeltmassesvinghjul
Manuelle Vito-modeller kan få slitt clutch og dobbeltmassesvinghjul, særlig når bilen har gått som arbeidsbil, trukket tilhenger eller ofte kjørt med tung last.
Tegn på slitasje er:
- Vibrasjoner ved igangkjøring
- Raslelyd på tomgang som endrer seg når clutchen trykkes inn
- Høyt eller ujevnt clutchgrep
- Turtallsøkning uten tilsvarende fart
- Vanskelig giring
Dette blir ofte aktuelt fra omtrent 150 000 kilometer, men kan komme tidligere ved hard bruk. Samlet utskifting av clutch og dobbeltmassesvinghjul er normalt en betydelig verkstedkostnad.
Drivaksler, hjullager og forstilling
Vito har ofte høy egenvekt og brukes med tung last, noe som belaster understell og drivlinje. Vanlige slitasjepunkter er:
- Bærearmsforinger og bærekuler
- Styrestag og endeledd
- Stabiliseringsstag
- Hjullager
- Drivakselmansjetter og drivknuter
- Mellomaksel og støttelager på firehjulsdrevne modeller
Klunkelyder over humper, vibrasjoner ved akselerasjon og rumling som følger kjørehastigheten bør undersøkes. Firehjulsdrevne biler kan også få slitasje i fordelingskasse eller komponenter i 4MATIC-drivlinjen. Ujevn dekkslitasje kan tyde på problemer med hjulstilling, forstilling eller drivverk.
Elektriske feil og batteriproblemer
Vito har mange styreenheter og elektriske funksjoner, og lav batterispenning kan utløse en rekke tilsynelatende separate feilmeldinger. Typiske problemer er:
- Svakt eller utladet startbatteri
- Feil på generator eller ladesystem
- Problemer med sentrallås og skyvedørkontakter
- Vindusheiser og brytere som svikter
- Parkeringssensorer og ryggekamera som faller ut
- Feil på ABS-, ESP- eller antispinnsystem
På W639 kan fukt, ledningsbrudd og korrosjon i kontakter gi periodiske feil. På nyere W447 bør elektroniske feil leses ut med egnet diagnoseutstyr, ikke bare slettes. Gjentatte spennings- eller kommunikasjonsfeil kan bli tidkrevende å finne.
Klimaanlegg og varmeapparat
Klimaanlegget kan få lekkasjer, defekt kompressor eller problemer med trykksensorer. På varebiler med ekstra kjølekrets eller bakre klimaanlegg er systemet mer omfattende og dyrere å reparere.
Test at:
- Anlegget blåser tydelig kaldt etter kort tid
- Varmeapparatet gir jevn varme
- Alle viftehastigheter fungerer
- Det ikke kommer ulyder fra kupeviften
- Vann ikke samler seg i kupeen eller under gulvtrekk
Manglende kjøling kan skyldes en enkel lekkasje, men også kompressor eller kondensator medfører større kostnader.
Fjæring, nivåregulering og luftfjæring
Enkelte Vito-varianter har luftfjæring eller nivåregulering, særlig i bakakselen og på modeller med spesifikke komfort- eller tunglastløsninger. Luftbelger, kompressor og ventiler kan lekke eller svikte.
Bilen skal ikke synke merkbart på én side etter å ha stått parkert. Reparasjoner på luftfjæringen kan bli dyre, men konvensjonell fjæring er normalt enklere og rimeligere å vedlikeholde.
Dører, skyvedør og innredning
Skyvedører og bakdører får mye bruk på varebiler. Slitte ruller, hengsler og låser kan føre til:
- Dører som er tunge å åpne
- Dører som ikke lukker eller låser ordentlig
- Vannlekkasjer
- Vindstøy under kjøring
- Skader på karosseriet rundt innfestingene
På biler med innredning eller ombygging bør gulv, vegger og eventuelle innfestinger kontrolleres for fukt, rust og dårlig utført arbeid.
Hva du bør sjekke
- Se bilen på løftebukk. Kontroller kanaler, jekkfester, gulv, bremser, drivaksler og rust rundt understell.
- Undersøk kaldstart. Motoren bør starte lett uten kraftig rasling, mye røyk eller ujevn gange.
- Prøvekjør med både kald og varm motor. Kontroller motorkraft, turbofunksjon og eventuell nødmodus.
- Test alle girskift. Automatgirkassen skal skifte jevnt både ved rolig kjøring, akselerasjon og revers.
- Lytt etter vibrasjoner og klunking. Prøv bilen på ujevnt underlag og under pådrag i ulike hastigheter.
- Kontroller clutch og dobbeltmassesvinghjul på manuelle biler, særlig ved igangkjøring og lavt turtall.
- Se etter diesellekkasje og sot rundt injektorene. Dette er særlig viktig på eldre dieselmotorer.
- Sjekk varsellamper etter start. Alle lamper skal slukke etter at motoren er startet.
- Les ut feilkoder med diagnoseutstyr. Dette er spesielt viktig for DPF, EGR, AdBlue, automatgirkasse, ABS og 4MATIC.
- Kontroller servicehistorikken. Se etter dokumentasjon på motorolje, registerkjedeproblemer, girkasseolje, DPF-arbeid og eventuell AdBlue-service.
- Test klimaanlegg, varmeapparat, elektriske vinduer, sentrallås, parkeringssensorer og ryggekamera.
- Undersøk skyvedører og bakdører for slark, lekkasjer, rust og skader.
- Kontroller dekkene. Ujevn slitasje kan avsløre problemer med hjulstilling, forstilling eller drivlinje.
- Sjekk brukshistorikken. Tidligere budbil, håndverkerbil, taxi eller tung tilhengerkjøring kan gi betydelig mer slitasje enn kilometerstanden alene tilsier.
Vurdering
Mercedes-Benz Vito kan være et godt og holdbart kjøp, men den bør vurderes som en arbeidsbil med potensielt høy reparasjonskostnad – ikke bare ut fra motorens rykte. Rust på eldre W638/W639, mangelfull girkasseservice og utslippsrelaterte feil på nyere dieselmodeller er de viktigste risikopunktene. En velholdt bil med dokumentert service, frisk drivlinje og grundig rustkontroll er langt mer interessant enn en billig Vito med uklar historikk.
Redaksjonelt sammendrag basert på allment kjente forhold for modellen. Sjekk alltid den konkrete bilens tilstand og historikk før kjøp.
Andre Mercedes-Benz-modeller
Mercedes-Benz E-Klasse
242 167 kr snitt
1429 kjøretøy
Mercedes-Benz C-Klasse
241 068 kr snitt
1308 kjøretøy
Mercedes-Benz A-Klasse
186 037 kr snitt
617 kjøretøy
Mercedes-Benz GLC-Klasse
357 079 kr snitt
567 kjøretøy
Mercedes-Benz EQC-Klasse
390 037 kr snitt
487 kjøretøy
Mercedes-Benz B-Klasse
104 640 kr snitt
416 kjøretøy
Om Mercedes-Benz Vito-Klasse-priser
Gjennomsnittsprisen for en Mercedes-Benz Vito-Klasse i Norge er 359 165 kr, basert på 208 kjøretøy i bruktbilmarkedet. Prisene varierer fra 19 900 kr til 1 189 990 kr.
Medianprisen er 319 900 kr, som betyr at halvparten av annonsene er priset under dette beløpet. Prisforskjellen mellom snittpris og medianpris kan indikere om det er noen dyre toppmodeller som trekker snittet opp.
Basert på vår verdianalyse vil en gjennomsnittlig Mercedes-Benz Vito-Klasse (2014-modell) tape ca. 35% av dagens markedsverdi over de neste 7 årene, med en estimert videresalgsverdi på 217 413 kr. Verdifallet er størst de første årene og flater ut over tid.
Planlegger du å kjøpe en Mercedes-Benz Vito-Klasse? Sjekk regnummeret for å se fullstendig historikk, EU-kontroll, heftelser og mer for en spesifikk bil.