Peugeot 306 pris

Peugeot 306 fra 1996–1999 er i utgangspunktet en enkel og relativt driftssikker småbil, særlig med de vanligste bensinmotorene. Alderen er likevel den største utfordringen i dag: rust, slitasje i hjuloppheng og elektriske småfeil er langt viktigere enn modellens opprinnelige konstruksjonssvakheter.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og understell

Rust er den vanligste og mest alvorlige utfordringen på biler som fortsatt finnes av 306-årgangene 1996–1999. Typiske områder er:

• hjulbuer og kanter rundt skjermer
• kanaler og jekkfester
• innfestinger for bakstilling og fjæringskomponenter
• gulv, spesielt etter fuktinntrengning
• dørfalser, bakluke og rundt frontrute
• bremserør og drivstoffrør under bilen

Overflaterust er som regel håndterbart, men rust i kanaler, gulv eller innfestinger kan bli kostbart å reparere. På en så gammel bil kan omfattende sveising overstige bilens verdi.

Slitasje i bakakselen

Peugeot 306 har torsjonsstavbasert bakstilling med lager i svingarmene. Når disse lagrene blir slitt, kan bakhjulene få feil vinkel, og bakstillingen kan synke eller bli skjev.

Tegn på feil er:

• bakhjul som står skjevt sett bakfra
• knirkende eller klunkende lyd fra bakstillingen
• ujevn dekkslitasje på innsiden
• dårlig eller ustabil kjørefølelse
• bilen virker lav bak

Dette kan oppstå på høy kilometerstand, ofte rundt eller over 150 000 kilometer, men alder og rust har også betydning. Overhaling av bakakselen er en middels til kostbar reparasjon, særlig dersom lagerhus eller selve akselen også er skadet.

Registerreim og vannpumpe

De fleste bensinmotorene i 306 fra denne perioden har registerreim. Dette gjelder blant annet flere varianter av 1,4-, 1,6-, 1,8- og 2,0-litersmotorene.

Registerreimen må skiftes etter både kilometerstand og alder. På en bil fra 1996–1999 er det ofte vanskelig å stole på at dette er gjort, selv om motoren går fint. Brudd kan føre til omfattende motorskade, avhengig av motortype. Ved manglende dokumentasjon bør registerreim, strammer og gjerne vannpumpe skiftes umiddelbart.

Kjølesystem og mulig overoppheting

Kjølesystemet kan få problemer med termostat, kjølevifte, temperatursensor, lekkasjer og aldrende slanger. En bil som har vært kjørt varm, kan senere få problemer med toppakning eller skjev topplokk.

Se etter:

• temperaturmåler som stiger unormalt
• kjølevifte som ikke starter
• kjølevæskelukt eller lekkasjer
• trykk i kjølesystemet kort tid etter kaldstart
• hvit røyk fra eksosen eller olje i kjølevæsken

En defekt termostat eller sensor er normalt en begrenset reparasjon. Toppakningsskade eller overoppheting kan derimot bli dyrt i forhold til bilens verdi.

Oljelekkasjer fra eldre bensinmotorer

De vanligste bensinmotorene er normalt robuste, men oljelekkasjer fra pakninger og tetninger blir vanligere med alderen. Lekkasjer kan oppstå rundt ventildeksel, oljepanne, veivakseltetninger og andre pakningsflater.

Mindre svetting er vanlig på en gammel motor. Synlig oljedrypp, lavt oljenivå eller olje på registerreimen bør derimot tas alvorlig. Olje på registerreimen kan forkorte levetiden og øke risikoen for reimbrudd.

Tennings- og innsprøytningsproblemer

Bensinmotorene kan få start- og driftsproblemer på grunn av aldrende tenningsspoler, tenningsmodul, tennpluggledninger, tennplugger eller sensorer. Fukt og dårlige elektriske kontakter kan gjøre feilen mer fremtredende i vått vær.

Vanlige symptomer er:

• ujevn tomgang
• fusking under belastning
• vanskelig kaldstart
• motorstans
• dårlig respons på gass

Dette er som regel ikke blant de dyreste feilene, men feilsøkingen kan ta tid fordi flere komponenter gir lignende symptomer.

Elektriske småfeil

Elektriske feil er ikke uvanlig på en så gammel 306. Brytere, reléer, jordingspunkter, sikringsboks og ledningsnett kan gi problemer. Sentrale- og vindusheiser, kupévifte, instrumentbelysning, blinklys og sentrallås kan svikte.

På enkelte biler kan fukt rundt sikringsboks eller ledningsforbindelser gi mer omfattende og vanskelige feil. Det er vanligvis ikke økonomisk dramatisk dersom feilen er enkel, men elektriske problemer kan bli tidkrevende å finne.

Kupévifte og varmeapparat

Kupéviften kan slutte å virke på enkelte eller alle hastigheter på grunn av motstand, bryter, ledningsforbindelse eller selve viftemotoren. Tette luftkanaler og lekkasje fra varmeapparatregisteret kan også gi dårlig varme eller dugg på rutene.

En kupévifte som bare virker på høyeste trinn, peker ofte mot en defekt motstand. Selve viftemotoren eller varmeapparatregisteret kan være mer arbeidskrevende å skifte.

Slitasje i forstilling og styring

Bærearmer, bærekuler, stabstag, endeledd og støtdempere er slitedeler som ofte er modne for utskifting på biler med høy alder og kilometerstand. Symptomene kan være klunkelyder, ustabil styring, skjev dekkslitasje eller dårlig retningsstabilitet.

På enkelte biler kan også servostyring eller servopumpe lekke. Kontroller servooljen og se etter olje rundt slanger og pumpe.

Girkasse, clutch og girskift

De manuelle girkassene er normalt holdbare, men girskiftmekanismen og stagene kan bli slarkete. Det kan gjøre girskiftene upresise eller vanskelige, uten at selve girkassen nødvendigvis er skadet.

Clutchen kan bli tung, slure eller ta ujevnt. Slitt clutch er vanlig på biler med høy kilometerstand, men utskifting kan bli relativt kostbar fordi arbeidskostnaden er stor. Hvinende lyd som endrer seg når clutchpedalen trykkes inn, kan tyde på slitt utløserlager eller lager i girkassen.

Bremser og bremserør

Bremsekalipere, håndbrekkmekanisme og bremseslanger kan sette seg fast etter mange år. Bremserørene under bilen er spesielt viktige å kontrollere for rust.

En bil som trekker til siden, har varm felg etter kjøring eller har håndbrekk som ikke holder, kan trenge mer enn bare nye bremseklosser. Rustne bremserør er en sikkerhetskritisk feil og kan gi problemer ved periodisk kontroll.

Drivaksler og hjullager

Slitte drivakselmansjetter kan føre til at fett forsvinner og at drivknutene senere begynner å klikke i svinger. Hjullager kan gi en jevn rumlelyd som øker med hastigheten.

Dette er normalt middels kostbare reparasjoner, men flere slitte komponenter samtidig er vanlig på en bil i denne alderen.

Hva du bør sjekke

• Undersøk kanaler, jekkfester, gulv og innfestingene til bakstillingen grundig.
• Se bakfra på bakhjulene. De skal ikke stå tydelig skjevt eller med unormal negativ camber.
• Prøvekjør over ujevn vei og lytt etter klunking fra for- og bakstilling.
• Kontroller at bilen holder normal motortemperatur, og at kjøleviften starter når motoren blir varm.
• Se etter kjølevæske, olje og servoolje rundt motoren og under bilen.
• Be om dokumentasjon på registerreimskift. Manglende dokumentasjon bør behandles som om reimen ikke er skiftet.
• Kontroller kaldstart, tomgang og akselerasjon. Motoren skal starte lett og gå jevnt uten tydelig fusking.
• Test alle elektriske funksjoner: kupévifte på alle trinn, varmeapparat, vindusheiser, sentrallås, lys, instrumenter og viskere.
• Prøv alle gir, også revers, og kjenn etter sluring eller kraftige vibrasjoner fra clutchen.
• Test bremsene for skjevtrekking, vibrasjoner og ulyd. Kjenn etter unormalt varme hjul etter prøvekjøring.
• Kontroller dekkene for ujevn slitasje, særlig på bakakselen.
• Sjekk understellet for manglende eller nylig påført understellsmasse som kan skjule rust.
• Les siste kontrollsedler og se etter gjentatte merknader om rust, bremser, bakstilling eller lekkasjer.

Peugeot 306 er ikke kjent som en spesielt problematisk bilmodell, men de aktuelle bilene er nå rundt 27–30 år gamle. Et godt vedlikeholdt eksemplar med frisk bakstilling og lite rust kan fortsatt være enkelt og rimelig å eie, mens rust, registerreim uten dokumentasjon og skader i bakakselen bør få kjøperen til å regne nøye på total kostnad før kjøp.