Peugeot 307 SW pris

Peugeot 307 SW er en praktisk familiebil med god plass, men den har et mer blandet driftssikkerhetsrykte enn mange av konkurrentene. De fleste eksemplarene i Norge har dieselmotor, særlig 1,6 HDi eller 2,0 HDi, og alder, rust og elektriske småfeil betyr i dag minst like mye som selve motorvalget.

Vanlige problemer

Elektriske feil og problemer med BSI-systemet

307 var blant Peugeots første modeller med omfattende multiplex-elektronikk. BSI-enheten (bilens sentrale karosserielektronikk) og ledningsnett kan gi en rekke tilsynelatende tilfeldige feil:

• Sentrallås eller elektriske vinduer virker ikke.
• Blinklys, lys eller vindusviskere oppfører seg ustabilt.
• Instrumentpanelet kan vise feilmeldinger uten at feilen alltid er reell.
• Bilen kan få startproblemer eller tappe batteriet.

Problemene skyldes ofte fukt, svake batterier, dårlige jordingspunkter, korroderte kontakter eller feil i selve BSI-enheten. De kan oppstå på alle årsmodeller, men er særlig vanlige på eldre biler fra rundt 2002–2006.

Kostnaden varierer mye. En enkel kontakt- eller jordingsfeil kan være rimelig å utbedre, mens feilsøking og bytte eller programmering av BSI kan bli kostbart i forhold til bilens verdi.

Slitasje i COM2000-rattmodulen

Kombinasjonsbryteren bak rattet, ofte kalt COM2000, styrer blant annet blinklys, lys, viskere og enkelte rattfunksjoner. Slitasje kan føre til:

• Blinklys som kobler ut eller ikke registreres.
• Horn eller cruisekontroll som svikter.
• Airbag- eller ESP-lampe.
• Feilmeldinger knyttet til rattvinkelsensoren.

Dette er en kjent svakhet på mange Peugeot 307, spesielt eldre biler. En brukt modul kan være rimeligere enn en ny, men riktig variant må brukes og ofte programmeres.

1,6 HDi: turbolader, oljetilførsel og injektortetninger

1,6 HDi er vanlig i norske 307 SW, særlig fra omtrent 2004 og fremover. Motoren kan være økonomisk, men er følsom for oljeskift og riktig vedlikehold. Typiske problemer er:

• Tilstoppet sil eller oljerør til turboladeren.
• Turboladerhavari og redusert motorkraft.
• Sot og lekkasje rundt dieselinjektorene.
• EGR-ventil og innsug som gror igjen.
• Slitte eller lekkende slanger i turbo- og ladeluftsystemet.

Turboladerproblemer kommer ofte etter høy kjørelengde, gjerne fra rundt 150 000 kilometer og oppover, men kan oppstå tidligere ved lange oljeskiftintervaller eller feil olje. Sot rundt en injektor, «puffende» lyd eller lukt av eksos i motorrommet kan bety at injektortetningen lekker.

Et turbohavari er en relativt stor kostnad. På en bil med lav markedsverdi bør motorens servicehistorikk derfor tillegges stor vekt.

Dieselpartikkelfilter og Eolys-tilsetning

Dieselutgaver med partikkelfilter har et system med Eolys-tilsetning. Dette senker temperaturen som kreves for regenerering av filteret. Vanlige feil er:

• Tett eller aldrende dieselpartikkelfilter.
• Tom beholder for Eolys-væske.
• Feil på doseringssystemet eller nivåsensoren.
• Varsellampe for partikkelfilter eller motorstyring.

Problemet oppstår oftere på biler som hovedsakelig er kjørt korte turer i bytrafikk. Filteret kan begynne å gi problemer fra rundt 150 000–200 000 kilometer, men kjøremønsteret er viktigere enn kilometerstanden. Etterfylling av Eolys må normalt følges av nullstilling eller programmering i bilens styreenhet.

Rengjøring kan være mulig, mens et nytt filter og reparasjon av tilsetningssystemet kan bli kostbart.

EGR-ventil og sot i innsugssystemet

Dieselmotorene, særlig 1,6 HDi og 2,0 HDi, kan få en sotbelagt EGR-ventil. Det kan føre til:

• Ujevn tomgang.
• Dårlig akselerasjon og redusert effekt.
• Mørk røyk under belastning.
• Motorlampe eller nødmodus.

EGR-feil kan noen ganger løses med rengjøring, men en slitt eller elektrisk defekt ventil må skiftes. Sot i innsugssystemet og lekkasjer i ladeluftslanger bør undersøkes samtidig.

2,0 HDi: ofte robust, men med vanlig dieselrelatert slitasje

2,0 HDi regnes vanligvis som et bedre og mer robust dieselvalg enn 1,6 HDi, forutsatt godt vedlikehold. Den kan likevel få problemer med:

• EGR-ventil og partikkelfilter.
• Turbo og vakuumstyring.
• Dieselinjektorer.
• Dobbeltmassesvinghjul og clutch.
• Lekkasjer i dieselsystemet.

På høyt kilometerantall er disse delene kostbare, men motoren har generelt et godt rykte når oljeskift og registerreim er fulgt opp.

Clutch og dobbeltmassesvinghjul

Dieselmodellene har ofte dobbeltmassesvinghjul. Slitasje kan merkes som:

• Risting ved igangkjøring.
• Klapre- eller raslelyd på tomgang.
• Vibrasjoner når motoren slås av eller startes.
• Tung eller ujevn clutchpedal.

Dette blir vanligere fra rundt 150 000 kilometer og oppover, men avhenger sterkt av kjøremønster og tilhengerbruk. Bytte av clutch og dobbeltmassesvinghjul er en større reparasjon.

Manuell girkasse og girskift

Slark i girspak og tregt eller upresist girskift skyldes ofte slitte girføringer eller vaiere. På enkelte biler kan girkassen også få lagerstøy eller vanskeligheter med å holde seg i gir.

Prøvekjør bilen med kald og varm drivlinje. Ulyd som følger motorens turtall i et bestemt gir, eller vanskeligheter med andre- og reversgir, bør undersøkes nærmere.

Biler med AL4-automatkasse kan få harde eller forsinkede girskift, nødmodus og feil på solenoider eller ventilhus. Regelmessig oljeservice er viktig, selv om enkelte serviceplaner tidligere har omtalt oljen som «levetidsfylt».

Registerreim og vannpumpe

Både flere bensin- og dieselmotorer i 307 har registerreim. Intervallene varierer med motor, årsmodell og bruk, så dokumentasjon på riktig intervall er viktig. Manglende reimskifte kan føre til alvorlig motorskade.

Registerreim bør normalt skiftes sammen med vannpumpen. Hvis det ikke finnes kvittering eller servicehistorikk, bør kjøper regne dette som en umiddelbar kostnad.

Bensinmotorer: tenningsspoler, sensorer og gasspjeld

Bensinmotorene, særlig 1,6-litersmotoren, kan få:

• Defekte tenningsspoler og feiltenning.
• Ustabil tomgang.
• Feil på gasspjeld eller gasspjeldsensor.
• Problemer med veivaksel- eller kamakselsensor.
• Oljelekkasjer og økt oljeforbruk på eldre motorer.

Dette er som regel mindre alvorlig enn dieselrelaterte feil, men motorlampen bør alltid avleses med diagnoseutstyr. En bil som går ujevnt kan ha alt fra en enkel tenningsfeil til katalysator- eller kompresjonsproblemer.

Forstilling, bærekuler og stabilisatorstag

307 SW har et relativt vanlig slitasjebilde i forstillingen. Bærekuler, endeledd, stabilisatorstag og foringer kan gi:

• Klunkelyder over humper.
• Ustabil eller «flytende» styring.
• Ujevn dekkslitasje.
• Feil på EU-kontroll.

Dette er vanlig fra rundt 100 000 kilometer og oppover, særlig på biler som har kjørt mye på dårlig vei. Delene er normalt ikke blant de dyreste, men flere slitte komponenter samtidig kan gjøre reparasjonen omfattende.

Bakstilling, fjærer og støtdempere

Brudd i fjærer og slitne støtdempere forekommer på eldre 307 SW. Bilen kan bli ustabil, gynge mye eller få skjev høyde mellom høyre og venstre side.

Undersøk også etter ulyder fra bakstillingen og ujevn dekkslitasje. Kraftig rust på fjærbeinfester og andre bærende områder er mer alvorlig enn vanlig overflaterust.

Vannlekkasjer og fukt

307 SW har store glassflater og ofte panoramaglasstak. Tette dreneringer, lekkasjer rundt takrails eller pakninger og vanninntrenging ved frontrute eller bakluke kan gi fukt i kupeen.

Fukt kan igjen føre til elektriske feil, korrosjon og dårlig lukt. Sjekk spesielt:

• Tepper foran og bak.
• Området under forsetene.
• Bagasjerommet og sidekledninger.
• Taktrekk og stolper rundt panoramataket.
• Tegn på dugg eller vann i lykter.

På biler med panoramaglasstak bør takets solgardin og eventuelle bevegelige deler også testes.

Rust og karosserislitasje

307 er ikke blant de mest rustutsatte bilene, men en norsk bil fra 2004–2008 kan nå ha betydelig rust. Se særlig etter:

• Nedre del av dører og bakluke.
• Skjermkanter og hjulbuer.
• Kanter under plastlister.
• Bremserør og understellsdeler.
• Rust rundt innfestinger og kanaler.

På en gammel 307 kan rust, fukt og elektriske feil samlet sett bli dyrere enn en enkelt motorreparasjon.

Hva du bør sjekke

• Servicehistorikk: Se etter dokumentasjon på oljeskift, registerreim og vannpumpe. På diesel bør det også finnes opplysninger om partikkelfilter og Eolys-system.
• Kaldstart: Motoren skal starte lett uten langvarig kverning, kraftig blå eller svart røyk og uvanlige lyder.
• 1,6 HDi: Se etter sot rundt injektorene, oljesøl ved turboen og tegn til at turboen har vært skiftet. Spør om oljeskiftintervallene.
• Prøvekjøring: Kontroller at bilen trekker jevnt, ikke går i nødmodus og at turboen bygger opp effekt uten plystring eller kraftig røyk.
• Clutch og svinghjul: Kjenn etter vibrasjoner ved igangkjøring og lytt etter rasling på tomgang med clutchpedalen både ute og inne.
• Elektronikk: Test alle vinduer, sentrallås, blinklys, viskere, varmeapparat, klimaanlegg, lys, horn, cruisekontroll og parkeringssensorer hvis bilen har det.
• Varsellamper: Alle lamper skal tennes ved oppstart og slukke etterpå. Få bilen diagnostisert hvis motor-, airbag- eller ESP-lampen lyser.
• Fukt: Løft på matter og kjenn etter våte tepper, særlig i bagasjerommet og under forsetene.
• Forstilling: Kjør over ujevn vei med lav hastighet og lytt etter klunking. Kontroller at bilen ikke trekker til siden.
• Rust: Undersøk understellet på bukk, inkludert bremserør, kanaler, fjærfester og bakstilling.
• Automatgir: På AL4-kasse skal girskiftene være jevne både kald og varm. Hard innkobling eller nødmodus er et tydelig varselsignal.
• Dekk og EU-kontroll: Ujevn dekkslitasje og mange tidligere EU-feil kan avsløre problemer med forstilling, hjulstilling eller rust.

Peugeot 307 SW kan være et fornuftig kjøp når den er rimelig, rustfri og godt dokumentert, men den bør ikke kjøpes kun på grunn av lav pris eller lav kilometerstand. 2,0 HDi med god servicehistorikk er normalt det tryggeste dieselvalget, mens en 1,6 HDi krever særlig grundig kontroll av turbo, injektorer, oljeservice og partikkelfiltersystem. Den viktigste vurderingen er bilens faktiske tilstand: Et velholdt eksemplar kan fungere godt, mens en forsømt bil raskt kan bli dyrere enn den er verdt.