Subaru XT pris

Subaru XT er en svært sjelden sportslig coupé fra 1980-tallet, og norske biler er normalt utstyrt med den firesylindrede EA82-motoren – ofte som 1,8-liters turbomotor med firehjulsdrift. Modellen har et godt grunnleggende drivverk, men alderen, rust og vanskelig tilgang på deler er i dag større bekymringer enn en enkelt typisk konstruksjonsfeil.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og understell

Rust er den viktigste feilkilden på en XT som har gått mange år i norsk klima. Utsatte områder er blant annet:

• Kanaler, jekkfester og gulv
• Hjulkasser og innerskjermer
• Skjermkanter og dørfalser
• Rundt frontrute og bakrute
• Fester for bakstilling, drivstofftank og eksosanlegg
• Bremserør og drivstoffrør

På en så gammel bil kan rusten være skjult under understellsmasse eller tidligere reparasjoner. Gjennomrustede bærende konstruksjoner kan gjøre bilen svært kostbar å restaurere, mens overflaterust og mindre hull normalt kan håndteres dersom resten av karosseriet er godt.

Registerreimer og skade på motoren

EA82-motoren har to separate registerreimer, én for hver sylinderbank. Registerreimene og strammerullene må skiftes regelmessig, men på mange XT-er er historikken mangelfull eller reimene langt over anbefalt alder.

Ved reimbrudd stopper motoren, men motoren er normalt ikke kjent for omfattende ventilstøtskader på samme måte som enkelte nyere konstruksjoner. Reparasjonen blir likevel arbeidskrevende, og en bil med ukjent reimskifte bør ikke kjøres hardt før dette er kontrollert og eventuelt utført. Oljepakninger og tetninger ved registerreimdekslene kan også lekke og forurense reimene.

Overoppheting og toppakningsproblemer på turbomotoren

Den turboladede EA82-motoren arbeider hardere og tåler dårligere forsømt kjølesystem enn sugemotoren. Tette radiatorer, gamle kjøleslanger, sviktende vannpumpe eller feil på termostat og kjølevifte kan føre til overoppheting.

Følgene kan være skjeve eller skadde topplokk og toppakningslekkasje. Tegn er:

• Ustabil temperaturmåler
• Bobler i ekspansjonstanken
• Kjølevæsketap uten synlig lekkasje
• Hvit røyk eller søtlig lukt fra eksosen
• Ujevn gange etter kaldstart
• Olje eller kjølevæske med tegn til blanding

Dette kan bli en omfattende og kostbar reparasjon, særlig fordi deler til turbomotoren kan være vanskelige å skaffe. En frisk motor skal holde stabil temperatur også under belastning.

Olj lekkasjer og slitasje i EA82-motoren

Med høy alder er oljelekkasjer vanlige rundt blant annet ventildeksler, kamakselhus, oljepumpe og andre tetninger. Mindre svetting er normalt på en bil fra 1987, men større lekkasjer kan gi lavt oljenivå, oljeforurensede registerreimer eller røyk fra olje som treffer eksosanlegget.

På turbomotoren bør man også kontrollere oljetrykk, turbosmøring og motorens generelle tilstand. Blå røyk ved pådrag eller etter tomgang kan tyde på slitte ventiltetninger, stempelringer eller turbolader.

Turbolader, vakuumslanger og innsprøytningssystem

Turbo- og motorstyringen på XT er avhengig av mange vakuumslanger, trykkslanger og sensorer. Etter flere tiår blir slangene harde, sprukne eller feilmontert. Det kan gi:

• Ujevn tomgang
• Dårlig respons og lavt ladetrykk
• Feil blanding og høyt drivstofforbruk
• Nødmodus eller varsellampe
• Fusking under belastning

Turboladeren kan få slark i lageret eller lekkasje i tetningene. En viss oljefilm i innsugssystemet kan forekomme, men mye olje, tydelig aksial/radial slark eller kraftig blårøyk tyder på behov for overhaling eller utskifting. Tenningssystemet – blant annet tenningsspoler, fordeler, pluggledninger og sensorer – kan også gi start- og fuskeproblemer.

Kjølesystem, radiator og vannpumpe

Radiatoren kan være delvis tett innvendig eller ha svekkede fester og lekkasjer. Gamle slanger og plast- eller gummideler i kjølesystemet bør vurderes kritisk. På en turbobil er kjølesystemets tilstand særlig viktig.

En motor som blir varm i kø, men holder normal temperatur under kjøring, kan ha dårlig radiator, mangelfull kjøleviftestyring eller luft i systemet. Dette bør ikke avfeies som et vanlig aldersproblem.

Firehjulsdrift, girkasse og drivaksler

XT ble levert med ulike systemer avhengig av motor, marked og utstyrsnivå. Norsk bil bør derfor identifiseres ut fra understellsnummer og faktisk drivlinje. På firehjulsdrevne biler kan alder og manglende oljeskift gi slitasje i:

• Girkasse og fordelingsmekanisme
• Differensialer
• Drivaksler og ytre drivknuter
• Mellomaksel og lager
• Kløtsj og utløserlager

Klonking ved pådrag eller ved overgang mellom fremover og revers kan skyldes slitte drivknuter, oppheng eller differensialfester. Vining som følger hastigheten kan komme fra lager eller differensial. Firehjulsdriften skal koble inn og ut uten kraftige slag eller bindinger.

Girkasse og kløtsj

Manuell girkasse er normalt robust, men synkronisering kan bli slitt, særlig i første- og andregir. Vanskelig innkobling med varm girkasse, skraping ved girskift eller gir som hopper ut, kan bety en kostbar overhaling.

På biler med automatgir bør prøvekjøringen gjennomføres med både kald og varm drivlinje. Forsinket innkobling, harde girskift eller sluring er alvorlige tegn. Kløtsjen skal ta jevnt uten vibrasjoner eller høyt bittpunkt. Slitt kløtsj er ikke nødvendigvis uvanlig, men deler og arbeid kan bli dyrt på grunn av bilens alder.

Bremser, hjuloppheng og styring

Bremsekalipere, hjulsylindre, bremseslanger og håndbrekkmekanisme kan sette seg fast etter lang tid. Rustne bremseskiver og skjev bremsing er vanlig på biler som har stått mye stille.

Kontroller også:

• Slark i bærekuler og endeledd
• Slitte foringer
• Hjullager
• Fjærer og støtdempere
• Servostyring og lekkasjer, dersom bilen har dette

Uvanlig dekkslitasje kan tyde på slitte opphengsdeler eller feil hjulstilling.

Elektriske feil og instrumenter

XT har mye elektrisk utstyr og flere spesielle løsninger for sin tid. Etter rundt 40 år er oksiderte kontakter, dårlige jordingspunkter, sprø ledninger og defekte releer vanlige feilkilder.

Funksjoner som bør testes, er blant annet:

• Digitale eller halv-digitale instrumenter, dersom bilen har dette
• Varmeapparat og klimaanlegg
• Elektriske vinduer og speil
• Pop-up-frontlykter
• Blinklys, varsellys og baklys
• Firehjulsdriftindikatorer og andre kontrollamper
• Sentrallås og eventuell elektrisk soltaksmekanisme

Elektriske feil er ofte reparerbare, men feilsøking kan ta lang tid. Originale instrumenter, brytere og enkelte styreenheter kan være vanskelige å finne.

Varmeapparat, klimaanlegg og tetninger

Varmeapparatregisteret kan lekke, og kupeen kan da få søtlig lukt, dugg på rutene eller fukt på gulvet. Viftemotor, motstand og spjeldstyring kan også svikte.

Klimaanlegget, dersom bilen har det, kan være ute av drift på grunn av lekkasjer, kompressorfeil eller mangel på egnet kjølemedium. På en så sjelden bil er dette vanligvis et komfortproblem, men reparasjonen kan bli omfattende.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk, spesielt kanaler, gulv, jekkfester, innfestinger for bakstilling og området rundt frontruten.
• Se etter fersk kjølevæske, olje eller drivstoff under bilen.
• Be om dokumentasjon på registerreimer, vannpumpe, kjølesystem og eventuelt toppakningsarbeid.
• Start motoren kald. Den skal starte uten langvarig kinning og gå jevnt etter kort tid.
• Følg temperaturmåleren nøye under prøvekjøring. Den skal ikke stige unormalt i kø eller under belastning.
• Kontroller for blå eller hvit eksosrøyk, spesielt ved pådrag etter tomgang.
• Lytt etter ulyder fra turbolader, registerreimer, vannpumpe, girkasse og differensialer.
• Test alle gir, firehjulsdriftfunksjoner og eventuelle reduksjons- eller høydejusteringsfunksjoner som bilen faktisk er utstyrt med.
• Kjør i lav hastighet med fullt rattutslag og lytt etter kneppelyder fra drivknutene.
• Test alle elektriske funksjoner, inkludert lykter, instrumenter, varmeapparat, vinduer og eventuelt klimaanlegg.
• Kontroller at bilen har riktige og komplette karosseri- og interiørdetaljer. Manglende spesialdeler kan være vanskeligere å erstatte enn mekaniske komponenter.
• Sjekk understellsnummer, norsk registreringshistorikk og om bilen er en original turbomodell eller senere ombygd.

Subaru XT kan være en interessant og solid entusiastbil når karosseri og drivlinje er friske. For et kjøp i dag er likevel rust, dokumentert vedlikehold og tilgang på deler viktigere enn kilometerstanden alene. En komplett, rustfri bil med fungerende elektrisk utstyr er som regel et langt tryggere kjøp enn et billig restaureringsobjekt med manglende deler.