Pontiac Firebird pris

Pontiac Firebird er en amerikansk entusiastbil der tilstanden varierer mer enn på de fleste vanlige personbiler. De eldre bilene har enkel og ofte robust mekanikk, men rust, tidligere reparasjoner og slitasje etter mange tiår er vanligere problemer enn rene konstruksjonsfeil. På 1980- og 1990-tallsmodellene er drivlinjen som regel solid, men elektronikk, kjølesystem og automatgirkasse kan bli kostbart når bilen har høy alder eller mangelfullt vedlikehold.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og rammestruktur

Rust er den viktigste kontrollposten på Firebird, særlig på biler fra 1967–1981 og importerte biler som har gått i salt eller fuktig klima. Typiske steder er:

• hjulbuer, kanaler og jekkfester
• gulv, bagasjerom og innerskjermer
• nedre del av dørene og forskjermene
• rundt frontrute og bakrute
• torpedovegg og festepunkter for for- og bakstilling
• rammevanger og karosserifester på biler med omfattende rust

På tredje og fjerde generasjon, fra 1982 til 1999, er karosseriet delvis galvanisert eller bedre rustbeskyttet enn på de eldre modellene, men de ruster fortsatt i skjøter, under plastdetaljer og rundt glass- og karosserifester. Overflaterust er ofte håndterbart, mens rust i bærende struktur eller torpedovegg kan bli svært kostbart å utbedre.

Lekkasjer fra T-tak og frontruter

Mange Firebird-modeller ble levert med avtakbare T-tak. Slitte eller feiljusterte pakninger kan føre til vanninntrenging i:

• taktrekk og A-stolper
• tepper og gulv
• bakre sidepaneler
• sikringsboks og elektriske kontakter

Lekkasjer kan være vanskelige å oppdage fordi vannet ofte følger karosseriet og samler seg andre steder enn selve lekkasjepunktet. På enkelte biler er også frontrute- og bakrutelister blitt harde eller utette. Fukt i gulv og bagasjerom kan gi både rust og elektriske feil.

Pakninger og justering er normalt overkommelig, men skader på interiør, ledningsnett og rustskader kan gjøre jobben betydelig dyrere.

Kjølesystem og overoppheting

V8-motorene tåler mye, men mange eldre Firebird-er har kjølesystemer som er svekket av alder, feil deler eller mangelfullt vedlikehold. Vanlige årsaker er:

• tett eller korrodert radiator
• slitt vannpumpe eller termostat
• dårlige kjøleslanger og slangeklemmer
• defekt kjølevifte eller viskosekobling
• feil tenning eller mager forgasserblanding
• lekkasje fra toppakning eller innsugspakning

På 1980- og 1990-tallsmodellene kan plastdeler, radiatorhalser og andre kjølesystemkomponenter bli sprø. LT1-motoren fra 1993–1997 har dessuten en OptiSpark-fordeler som sitter lavt foran på motoren og kan påvirkes av fukt eller kjølevæskelekkasjer. Overoppheting bør tas alvorlig, særlig på aluminiumstopper og nyere V8-motorer.

Forgasser og drivstoffsystem på eldre motorer

Firebird fra 1967–1981 har ofte forgassermotorer, selv om enkelte senere biler har innsprøytning. På biler som har stått mye stille, er det vanlig med:

• uttørkede forgasserpakninger
• lekkende flottør eller nåleventil
• tett forgasser og bensinfilter
• bensinlekkasje fra slanger og rør
• sliten mekanisk bensinpumpe
• vanskelige kaldstarter og ustabil tomgang

Mange biler har også fått byttet forgasser, innsug, tenning eller eksosanlegg. Slike ombygginger kan fungere godt, men dårlig utførte løsninger gir ofte startproblemer, høyt forbruk og varmgang. På eldre biler bør man også kontrollere at drivstoffslanger og rør er egnet for moderne bensin.

Tenningssystem og elektronikk

Eldre V8-motorer har ofte slitasje i fordeler, rotor, tenningsmodul og vakuumstyring. Dette kan gi fusking, tungstartet motor og feil tenning. På biler med HEI-tenning er tenningsmodulen og spolen utsatt for varme og alder.

Tredje generasjon, særlig 1982–1992, har mer elektronikk enn de eldre modellene. Typiske feil kan være:

• dårlige jordingspunkter
• sprukne loddepunkter og kontakter
• sviktende sensorer
• feil i motorstyring eller ledningsnett
• problemer med instrumenter, sentrallås, vindusheiser og klimaanlegg

Feilene er sjelden unike for Firebird, men tilgangen på korrekte deler og ledningsdiagrammer kan være en utfordring på en bil som har vært ombygd flere ganger.

Automatgirkasse med slitasje

De fleste Firebird-er i Norge har automatgir. Eldre girkasser som TH350 og TH400 er robuste, men kan få lekkasjer og slitasje etter høy kjørelengde. På 1982–1992-modeller er firetrinnskassen 700R4 vanlig i mange kombinasjoner. Den kan få:

• sluring eller harde girskift
• manglende fjerde gir eller lock-up
• lekkasje fra simringer og bunnpanne
• slitasje i TV-kabel og ventilhus
• skader etter feil justering eller manglende oljeskift

En feiljustert TV-kabel på 700R4 kan føre til alvorlig og rask girkasseskade. På 1993–1999 brukes blant annet elektronisk styrte 4L60E-kasser. Disse kan få slitasje i solenoider, ventilhus, overdrive og momentomformer. En overhaling eller utskifting blir fort kostbar.

Manuell girkasse, clutch og drivaksel

Manuelle biler er mindre vanlige, men clutch, slavesylinder og hovedsylinder kan lekke eller bli tunge med alderen. Slitt clutch viser seg som sluring ved kraftig akselerasjon eller vanskelige girskift.

På alle generasjoner bør man kontrollere:

• mellomaksel og kryss
• drivaksellager
• differensialens lager og tannhjul
• lekkasje fra differensialen
• vibrasjoner under pådrag

På kraftige V8-versjoner kan hard bruk, brede dekk og trimmet motor ha belastet bakaksel og drivlinje mer enn bilen opprinnelig var ment for.

Forstilling, styring og bremser

Mange Firebird-er har gått lite, men alder og stillstand gir likevel slitasje. Vanlige funn er:

• tørre eller sprukne bærekule- og styrekulemansjetter
• slitte endeledd og foringer
• lekkende støtdempere
• slark i hjullager
• rustne bremserør og bremsesylindre
• fastsittende parkeringsbrems
• skjeve eller rustne bremseskiver

På første og andre generasjon kan slitte foringer og komponenter i forstillingen gjøre bilen urolig på veien. På tredje og fjerde generasjon er bakstillingens foringer og støtdempere også viktige for kjøreegenskapene. Deler finnes ofte, men arbeid med fastgrodd understell kan bli omfattende.

Motorpakninger og oljelekkasjer

Oljesvetting er vanlig på gamle amerikanske V8-motorer, men større lekkasjer bør ikke avskrives som «normalt». Typiske lekkasjepunkter er:

• ventildekselpakninger
• innsugspakning
• bunnpanne
• bakre veivakselpakning
• oljefilteradapter og servopumpe
• toppakning på motorer som har vært overopphetet

På 5,7-liters LT1 fra 1993–1997 kan lekkasje ved innsugspakning og OptiSpark-området gi både oljesøl, kjølevæsketap og tenningsproblemer. På 5,7-liters LS1 fra 1998–1999 er motoren generelt robust, men veivhusventilasjon, oljelekkasjer og sensorer kan gi problemer på høy kjørelengde.

Klimaanlegg og vakuumstyrte funksjoner

Klimaanlegg som ikke virker, er svært vanlig på eldre amerikanske biler. Feilen kan ligge i kompressor, lekkasjer, tørkefilter, slanger eller elektriske komponenter. På flere Firebird-generasjoner styres luftfordelingen med vakuum. Lekkasjer i vakuumslanger kan føre til at luft bare kommer ut av frontrutedyser eller feil ventiler.

Reparasjon av klimaanlegg kan bli dyrt dersom systemet må bygges om til moderne kuldemedium eller flere komponenter må skiftes.

Interiør, seter og instrumentpanel

Interiøret har ofte mer slitasje enn kilometerstanden tilsier, fordi materialene er gamle og enkelte biler har vært brukt hardt. Se særlig etter:

• sprukket dashbord
• ødelagte plastfester og paneler
• slitte eller revnede seter
• defekte vindusheiser og låser
• manglende deksler og feilaktige ettermonteringer
• instrumenter som viser feil eller faller ut

Originale interiørdeler til sjeldne utgaver kan være vanskeligere å finne enn mekaniske deler. På biler med digitalt instrumentpanel kan reparasjon av selve instrumentmodulen også være nødvendig.

Hva du bør sjekke

• Undersøk bilen på løftebukk. Kontroller rammevanger, karosserifester, gulv, kanaler, jekkfester og området rundt bakstillingen.
• Se etter fersk understellsmasse. Nylig påført masse kan skjule rust og dårlig utførte sveiser.
• Kontroller T-tak og frontruter for lekkasje. Se under tepper, i bagasjerommet og bak sidepanelene etter fukt, rust eller mugg.
• Start bilen kald. En varm motor kan skjule startproblemer, dårlig forgasserjustering eller svak kompresjon.
• Se etter blå eller hvit røyk. Blå røyk tyder på oljeforbruk, mens vedvarende hvit røyk kan bety kjølevæske i forbrenningen.
• Følg med på temperaturmåleren under prøvekjøring. Motoren skal holde stabil temperatur uten lukt av kjølevæske eller tegn til overtrykk i ekspansjonstanken.
• Prøv alle gir. Automatgirkassen skal legge inn uten kraftige slag, sluring eller lang forsinkelse. Kontroller at overdrive og lock-up fungerer der bilen har dette.
• Lytt etter klunk og vibrasjoner. Dette kan komme fra kardang, kryss, hjullager, foringer eller differensial.
• Test bremsene fra ulike hastigheter. Bilen skal ikke trekke til siden, vibrere eller ha myk pedal.
• Sjekk elektrisk utstyr. Test lys, blinklys, vindusheiser, sentrallås, instrumenter, varmeapparat, klimaanlegg og eventuelt T-takets låsemekanismer.
• Kontroller motor- og drivlinjenummer mot dokumentasjonen. Firebird-er er ofte ombygd med annen motor, girkasse, bakaksel eller forgasser.
• Undersøk tidligere restaureringer. Dårlig karosseriarbeid, feil lakk og uoriginale ledninger kan koste mer å rette enn selve mekaniske feil.
• På 1993–1997 LT1: Se etter tegn til tenningsproblemer, kjølevæskesøl rundt OptiSpark og ujevn gange.
• På 1998–1999 LS1: Kontroller feilkoder, oljeforbruk, kjølesystem og at motoren går jevnt både kald og varm.

Firebird kan være en svært holdbar bil når karosseriet er friskt og drivlinjen er riktig vedlikeholdt. Den største risikoen i Norge er vanligvis ikke én bestemt svak motor, men kombinasjonen av rust, alder, ombygginger og vanskelig tilgjengelige spesialdeler. En velholdt og dokumentert bil er derfor langt viktigere enn lav kilometerstand alene.