Pontiac LeMans pris

Pontiac LeMans fra 1972 er en klassisk amerikansk A-body med relativt enkel teknikk og god tilgang på mange mekaniske slitedeler. Den er likevel over 50 år gammel, og tilstanden på karosseri, rammestruktur og tidligere reparasjoner betyr langt mer enn modellens opprinnelige driftsikkerhet. Det finnes svært få norskregistrerte biler, så erfaringene må i stor grad baseres på amerikanske biler med samme A-body-konstruksjon og Pontiac-motorer.

Vanlige problemer

Rust i karosseri og ramme

Rust er normalt den viktigste svakheten på en LeMans fra 1972. Typiske områder er:

• hjulbuer, kanaler og nedre del av dørene
• innerskjermer og forskjermenes nedre kanter
• gulv, bagasjerom og området rundt frontrute og bakrute
• karosserifester og ramme, særlig rundt bakre oppheng og innfestingene for drivlinjen

LeMans har separat ramme, men det betyr ikke at rust i rammen er ufarlig. Gjennomrustede rammevanger eller svekkede karosserifester kan bli både kostbart og sikkerhetsmessig alvorlig. Overflaterust kan være håndterbart, mens rust i bærende struktur ofte gjør bilen lite lønnsom å reparere.

Slitt forstilling og styring

Forstillingen bruker tradisjonelle bærekuler, styreledd, hjelpesnekke og en rekke gummiforinger. Etter mange tiår er det vanlig med:

• slark i øvre og nedre bærekuler
• slitte endeledd og parallellstag
• lekkasje eller slark i styresnekken
• sprukne bærekule- og bærearmsforinger
• svake fjærer og slitte støtdempere

Symptomene er ofte vag eller urolig styring, skjev dekkslitasje, klunkelyder og at bilen trekker ved bremsing. Delene er som regel tilgjengelige, men en komplett overhaling av forstilling og styring kan bli kostbar når flere komponenter må skiftes samtidig.

Bremser og bremserør

1972-modellen har vanligvis skivebremser foran og trommelbremser bak, ofte med vakuumassistanse. Biler som har stått lenge kan ha problemer med:

• rustne bremserør og bremseslanger
• fastsittende hjulsylindere bak
• lekkasje fra hovedbremsesylinder
• treg eller rusten bremsekraftforsterker
• ujevn bremsing på grunn av gamle tromler eller belegg

Bremserør og slanger bør vurderes som sikkerhetskritiske. En bil som bremser skjevt eller har myk pedal, bør ikke kjøpes som «kjørbar» uten at bremsesystemet er grundig kontrollert.

Forgasser, bensinsystem og kaldstart

De aktuelle motorene i norske biler er normalt bensinmotorer fra Pontiac, ofte V8 som 350 eller 400 kubikktommer, men motorbytte og importspesifikasjon gjør at motoren må identifiseres på den enkelte bilen. Noen biler kan også ha sekssylindret motor.

På forgassermotorene er vanlige problemer:

• lekkasje eller slitasje i forgasseren
• feiljustert choke
• vakuumlekkasjer
• sprukne bensinslanger
• tett bensinfilter eller svak mekanisk bensinpumpe
• varmstartproblemer og ujevn tomgang

Dette er sjelden et uoverkommelig problem, men dårlig justering kan gi høyt forbruk, tung start og dårlig kjøreegenskaper. Forgasseren bør være riktig dimensjonert for motoren; uoriginale løsninger kan fungere godt, men kan også være et tegn på uferdig ombygging.

Kjølesystem og overoppheting

Kjølesystemet tåler normalt vanlig bruk når det er i god stand, men alder og manglende vedlikehold gir ofte problemer. Kontroller særlig:

• radiator for lekkasje eller tett register
• vannpumpe og termostat
• kjøleslanger og slangeklemmer
• vifte, vifteclutch og eventuell elektrisk vifte
• spor etter kjølevæskelekkasje rundt topplokk og innsug

Overoppheting kan skyldes en enkel termostat, men kan også være resultat av rust og avleiringer i motor og radiator. Gjentatt overoppheting kan føre til skadde toppakninger eller sprekker. Store Pontiac V8-motorer avgir mye varme, spesielt i kø og ved varm norsk sommertemperatur.

Oljelekkasjer og slitasje i motoren

Pontiac-motorene er generelt robuste, men mange har høy alder og ukjent renoveringshistorikk. Vanlige lekkasjepunkter er:

• bakre veivakselpakning
• bunnpannepakning
• ventildeksler
• innsugspakning
• oljefilteradapter og andre pakningsflater

Blå røyk ved belastning eller etter tomgang kan tyde på slitte ventilstyringer eller stempelringer. Lavt oljetrykk ved varm tomgang bør undersøkes nærmere, særlig på en motor med høy kilometerstand eller mange tidligere eiere.

Automatgir og drivlinje

Mange LeMans er levert med automatgir, ofte TH350 eller TH400, avhengig av motor og spesifikasjon. Disse girkassene er normalt solide, men alder gir noen typiske feil:

• lekkasje fra simringer og pakninger
• harde eller slurende girskift
• forsinket innkobling i Drive eller Reverse
• svak eller feiljustert kickdown-løsning
• slitt kardangkryss og mellomakseloppheng

TH400 regnes som særlig robust, mens begge girkassetypene kan vare lenge ved riktig oljenivå og temperatur. En full overhaling er likevel kostbar. På manuelle biler må clutch, slavesylinder og girkassefester kontrolleres.

Differensial, drivaksler og bakstilling

Slark eller during fra bakakselen kan skyldes slitte lager eller tannhjul. Det er også vanlig med:

• klunk ved pådrag på grunn av slitt kardangkryss
• lekkasje fra differensialen
• slitte lager i bakakselen
• tørre eller sprukne gummiforinger i bakstillingen

Litt drivlinjeslark er ikke uvanlig på gamle amerikanske biler, men kraftig during som øker med hastigheten, bør tas alvorlig. Reparasjon av bakaksel kan bli dyrere enn vanlig servicearbeid.

Elektriske feil og dårlig jording

Det elektriske systemet er enkelt sammenlignet med moderne biler, men korrosjon og tidligere ombygginger skaper ofte feil. Typiske problemer er:

• dårlig jording mellom batteri, motor og karosseri
• sviktende dynamo eller spenningsregulator
• startproblemer på grunn av korroderte kabler
• ustabile instrumenter og brytere
• feil på lys, blinklys og varmeapparat
• ettermontert stereo, alarm eller elektrisk vifte med dårlig ledningsarbeid

Sikringenes og ledningsnettets tilstand bør undersøkes. Et ryddig, originalt eller profesjonelt oppgradert elektrisk system er langt mer tillitvekkende enn et nett av løse ledninger og skjøter.

Interiør og glass

Dette er vanligvis ikke mekanisk alvorlig, men originale deler kan være vanskelige å finne i Norge. Se etter:

• sprukket dashbord og slitte seter
• defekte instrumenter
• tregt varmeapparat eller defroster
• vanninntrenging rundt frontrute og bakrute
• manglende lister, emblemer og spesielle interiørdetaljer

På en sjelden bil kan kosmetiske mangler bli dyrere å utbedre enn selve motorproblemene, fordi riktige deler må importeres eller restaureres.

Hva du bør sjekke

• Kontroller rammen grundig: Bruk jekk eller løftebukk, og se spesielt ved karosserifester, bakakselinnfesting og områder med fersk understellsmasse.
• Se etter dårlig rustreparasjon: Ujevne sveiser, tykke lag med sparkel og ny lakk over rust kan skjule omfattende arbeid.
• Prøvekjør bilen kald: Den skal starte uten overdreven bruk av startgass eller langvarig kinning. Choken bør fungere uten at motoren ruser unormalt.
• Følg med på temperatur: Temperaturmåleren skal stabilisere seg under kjøring og ikke stige i kø.
• Test automatgiret: Innkobling i Drive og Reverse skal skje uten lang forsinkelse eller kraftig slag. Under kjøring skal girskiftene være bestemte, men ikke slurende.
• Lytt etter drivlinjestøy: Klunk ved gasspådrag, vibrasjoner eller during kan peke mot kardangkryss, bakaksel eller mellomakseloppheng.
• Kontroller styring og hjuloppheng: Løft hvert forhjul og kjenn etter slark i bærekuler og hjullager. Prøvekjør på ujevn vei og lytt etter klunkelyder.
• Test bremsene forsiktig: Bilen skal holde retningen, og pedalen skal ikke synke ved jevnt pedaltrykk.
• Se etter oljeforbruk og røyk: Blå røyk ved oppstart, akselerasjon eller motorbrems kan indikere motorslitasje.
• Undersøk elektrisk arbeid: Test alle lys, viskere, varmeapparat, instrumenter og startfunksjon. Se etter uoriginale ledninger og sikringer.
• Sjekk dokumentasjon og identitet: Kontroller chassisnummer, motorens type og nummer, girkasse, tidligere restaureringer og om bilen er godkjent med eventuelle motor- eller bremseombygginger.

Pontiac LeMans 1972 kan være en driftssikker hobbybil når rusten er under kontroll og bremsene, kjølingen og drivlinjen er riktig vedlikeholdt. Den største risikoen er vanligvis ikke en bestemt konstruksjonsfeil, men skjulte rustskader, langvarig lagring og uoversiktlige restaureringer. På en så sjelden norsk bil bør dokumentert tilstand og kvaliteten på tidligere arbeid veie tyngre enn motorstørrelse og utstyrsnivå.